Astmastisk Gapskratt har nå sluppet debut plata Heller Fargerik En Kald digitalt og vinyl via Spønk Records. Her blåser de avgårde noe helt sykt, og jeg lukter referanser til Consumed og Propaghandi. Dette er ei sint partypunkplate som traff meg rett i hjerte!

Plata begynner med låten Berømte Siste Ord med kjappe beats og gamle rocke ninjatriks på basspillingen. Lurt. Vokalen er akkurat så lite verdensklasse som den bør være, du kan høre at bandet mener sine berømte siste ord. En glimrende åpningslåt før de fyrer avgårde til partylåta Schtøggen, som faktisk minner meg litt om SNFU sin låten Gaggle Of Friends. Det var en låt som ble spilt mye og høyt i ungdommen min på parties, så der klarte Astmatisk Gapskratt å få frem 17-åringen meg igjen.

Ting er en låt jeg tror bandet koser seg veldig med å spille live, de har ihvertfall klart å frem energien i innspillingen. Når de deretter går videre til Tits Maskin så er de sinte for at livet ikke har gått helt etter planen, men kjører videre og forbanner heller seg over veien som er blitt gått.
Låta To er en av de streiteste låtene på, men et veldig fengende gitarriff i versene. Muligens dette er balladen på plata?




Rettepenn drar meg tilbake tidlig NOFX, kun vibbene, for det ligner egentlig ikke. Men når introen på happylåta Ung og Radikal kommer, så stemmer liksom universet. Koringen er på grenseland til sur, men det er akkurat slik det skal være. Nå kommer Propaghandi tilbake i gitarspillingen. Snakk om å være glade med faen så pissed på verden samtidig. Fett!
Men tror du ikke at de fikser litt Dropkick Murphys opp i det hele også i introen til Ein. Nå har vi endeligt et band som har klart å ødelegge den forferdelig utdaterte Trønderrocken, med molotovcoctails, avbarbert trønderbart og en jævlig høy langefinger til Nidarosdomen.

Blir Du Ailler Sliten Av Å Spring Fra Probleman starter opp som en ordinær pønkelåt, men har et drittøft metalriff i sluttbreaket før det hele avsluttes med skikkelig publikumsfrieri. Dette er ølene høyt hevet i luften foran scenen.
Trommene i Klæbb må spesielt nevnes, her droppes vanlig fire fjerdeler mot mye mer interresant spilling. Det er et veldig tight band.
Energien senkes og det blir mer sårbart i låten 1 Rom, 1 Pc, 1, høres litt slitne ut her. Det begynner nesten å bli godnattbok og nattesøvn for gutta.

Astmatisk Gapskratt gir seg ikke for det med litt mer uortodokse chord-valg i Ræis Dæ Opp og mer orientalske skalaer, så bryter de standarden i pønkelåtene de har på resten av platen.
Helt til slutt så kommer Ekkokammer Katzenjammer som tidligere har blitt gitt ut som singel. Låten har et enormt melodiøst og fengende refreng som nærmest blir et trademark ifra gutta. Og etter 33 minutter sitter jeg ganske så fornøyd igjen.


Men så det er sagt. ByLarm, P3 alle dere andre som mener rocken er død. Den er rett foran dere hele tiden, men det passer vel aldri helt med algoritmene deres?
Grunne til at jeg ikke går opp en karakter til, var at det var noe jeg ikke klarte sette fingen på som manglet.
Men alikevel sjekk ut plata.
Leve fuzzpedal og sinte unge folk!

Anbefalte låter: Schtøggen, Blir Du Ailler Sliten Av Å Spring Fra Probleman, Ung og Radikal