Lawson Vallery er en amerikaner på rundt 75 år som har bodd og jobbet i Norge i en årrekke. Med bygdesamfunnet Dalsroa i Høland som base har han dannet band og utgitt sitt 2. album, Texiana. Tittelen kommer av at han vokste opp i Texas og Louisiana, der faren jobbet i oljebransjen.

Stemmen er særegen og bra, og plata har en rekke gode tekster som virker selvopplevde. Sånn som åpningslåta Ragin' Cajun', der vi hører munnspill à la Ozark Mountain Daredevils og et komp som får meg til å tenke på både Waylon Jennings og Jonas Fjeld Bands Nashville-periode. Weapon of Mass Seduction har til og med en munnspillsolo ved Erik Nielsen. Ellers teller Lawson Vallery Band veteraner som Øyvind Hansen (trommer; Mercury Motors) og Ernst Nikolaisen (piano).

When You Fall minner en del om Willie Nelson-balladen Nightlife, men Vallerys melodi er for stillestående. Bedre er den seks minutter lange No Short Cuts To Glory, med harmonivokal ved den Norge-bosatte gospelsangeren Tracee Meyn, som synger som Mavis Staples. Hun er ellers kjent som vokalist i bandet 3-11 Porter og gospelgruppa Traces.

Rocky And Wide er glimrende, latino-influert poprock, mens Irma er en flott instrumental der Lawson Vallery ikke medvirker, med dobro som hovedinstrument. Ellers har jeg sans for H.A.R.V.E.Y., som er en akustisk bluesduett med Tracee Meyn og har ei god tekst om orkanen Harvey.

Lawson Vallery Bands Texiana er et album som anbefales fans av upolert countrymusikk. Det er mye steelgitar og munnspill her, og Vallery synger virkelig med følelse. Tekstene er ofte bedre enn melodiene, som framføres på en proff måte. Fans av Willie Nelson og Waylon Jennings kommer til å like plata.