Chickn
Wowsers!
Mer snadder fra Hellas
Inner Ear Records har tidligere servert oss band og artister som Stella, Tango With Lions, My Drunken Haze, The Noise Figures og Baby Guru, for å nevne noen. Det smaksrike bandet Chickn og deres andre albumutgivelse, Wowsers!, er nok en høydare fra den greske labelen.
Bandet ble startet på en bar i hovedstaden, Athen, i romjula for seks-syv år siden. De omtaler seg selv som et rockeband, en passende beskrivelse, men rock er bare basisen i det Chickn leverer. Bandets stil er en god miks av ulike sjangre og retninger. Her sauses psykedelia, prog, folk og vestkyst-vibber sammen på en utsøkt måte. Det er vanskelig å vite hvilken gryte Chickn faller ned i, men det er lett å høre hvor ypperlig de rører de ulike ingrediensene sammen.
Den selvtitulerte debuten fra 2016 var også et gjennomført album. Det fikk god mottakelse fra musikkskribenter i inn- og utland. Wowsers! følger samme oppskrift, men viser samtidig en spennende utvikling hos bandet. De er flinke til å variere og til å krydre låtene med fiffige detaljer. Det er velkomponert, melodiøst, dynamisk og stemningsfullt. I tillegg er det flere tunge riff som gleder denne lytteren.
Wowsers! åpner nokså hardkokt med den nesten 30 sekunder støyete introen, Invocation, som mer høres ut som slutten av en låt. Deretter følger åtte godbiter som på hver sin måte gjør dette til et album det er interessant å fordøye. Enkelte låter sitter naturlig nok bedre enn andre, men her er mange som holder et svært høyt nivå.
China Must Win er kanskje albumets sterkeste låt, som på mesterlig vis sammenføyer bandes ulike uttrykk. Den åpner med et gitarspill som gir en slags T.Rex- og Bowie-aktig 70-talls-vibb. Vokalen er en snedig blanding av Jim Morrison og Layne Staley. Musikken er heller ikke ulik The Doors og Alice in Chains, men det er verken blues eller grønsj. Låta er et godt eksempel på hvordan bandet på sin helt egen måte smelter sammen inspirasjon fra ulike band og tidsepoker når de skriver og fremfører musikk.
Men det er også verdt å trekke fram andre låter som bidrar til det gode helhetsinntrykket av denne plata. Etter den nevnte introen, starter moroa med Am I Cher?, en skikkelig barsk, rocka låt. I Cry Diamonds henter inspirasjon fra Queens of the Stone Age, og er steintøff rock som trekker inn elementer av psych og prog. I Egg of Love tar Chickn plass på farmen og viser at de behersker den mer røffe folk-stilen også, mens åpningslåta fra debuten, Chickn Tribe, kommer i reprise, men nå i en litt luftigere variant.
Med Wowsers! tar Chickn nye steg og det blir spennende å følge grekernes karriere videre. Dette kan fort bli ditt nye favorittband hvis du gir dem en sjanse.
Følg bandet på Facebook
Bandet ble startet på en bar i hovedstaden, Athen, i romjula for seks-syv år siden. De omtaler seg selv som et rockeband, en passende beskrivelse, men rock er bare basisen i det Chickn leverer. Bandets stil er en god miks av ulike sjangre og retninger. Her sauses psykedelia, prog, folk og vestkyst-vibber sammen på en utsøkt måte. Det er vanskelig å vite hvilken gryte Chickn faller ned i, men det er lett å høre hvor ypperlig de rører de ulike ingrediensene sammen.
Den selvtitulerte debuten fra 2016 var også et gjennomført album. Det fikk god mottakelse fra musikkskribenter i inn- og utland. Wowsers! følger samme oppskrift, men viser samtidig en spennende utvikling hos bandet. De er flinke til å variere og til å krydre låtene med fiffige detaljer. Det er velkomponert, melodiøst, dynamisk og stemningsfullt. I tillegg er det flere tunge riff som gleder denne lytteren.
Wowsers! åpner nokså hardkokt med den nesten 30 sekunder støyete introen, Invocation, som mer høres ut som slutten av en låt. Deretter følger åtte godbiter som på hver sin måte gjør dette til et album det er interessant å fordøye. Enkelte låter sitter naturlig nok bedre enn andre, men her er mange som holder et svært høyt nivå.
China Must Win er kanskje albumets sterkeste låt, som på mesterlig vis sammenføyer bandes ulike uttrykk. Den åpner med et gitarspill som gir en slags T.Rex- og Bowie-aktig 70-talls-vibb. Vokalen er en snedig blanding av Jim Morrison og Layne Staley. Musikken er heller ikke ulik The Doors og Alice in Chains, men det er verken blues eller grønsj. Låta er et godt eksempel på hvordan bandet på sin helt egen måte smelter sammen inspirasjon fra ulike band og tidsepoker når de skriver og fremfører musikk.
Men det er også verdt å trekke fram andre låter som bidrar til det gode helhetsinntrykket av denne plata. Etter den nevnte introen, starter moroa med Am I Cher?, en skikkelig barsk, rocka låt. I Cry Diamonds henter inspirasjon fra Queens of the Stone Age, og er steintøff rock som trekker inn elementer av psych og prog. I Egg of Love tar Chickn plass på farmen og viser at de behersker den mer røffe folk-stilen også, mens åpningslåta fra debuten, Chickn Tribe, kommer i reprise, men nå i en litt luftigere variant.
Med Wowsers! tar Chickn nye steg og det blir spennende å følge grekernes karriere videre. Dette kan fort bli ditt nye favorittband hvis du gir dem en sjanse.
Følg bandet på Facebook
FLERE ANMELDELSER
Levi Henriksen & Babylon Badlands - Aldri var november så lys
Tidenes første livealbum fra Kongsvinger >>
Ulver - Liminal Animals
Ulver leverer framleis musikk på sin måte og med høg kvalitet på Liminal Animals >>
Great Tide - Daywatcher
Kvalitet, kvalitet og atter kvalitet. Great Tide leker ikke, de feinschmecker det! >>
Sondre Lerche - Two Way Monologue - 20th Anniversary
Et av hans beste album, nå på vinyl med 4 eksklusive bonuskutt >>
Paul McCartney & Wings - One Hand Clapping
Paul McCartney og Wings byr på en liten skattekiste med nye og gamle låter i den kinoaktuelle dokumentarfilmen "One Hand Clapping". >>