I år har Paul Simon (76) vært på avskjedsturné og nevnt i intervjuer at han sliter med å skrive nye sanger. Derfor har han spilt inn 10 fra perioden 1973-2011 på nytt, ofte med jazzmusikere fra øverste hylle. Hele 4 av dem er fra You're The One (2000), der han trolig er misfornøyd med produksjonen. På In The Blue Light har han veteranen Roy Halee som medprodusent. Halee har bl.a. produsert Simon & Garfunkels Bridge Over Troubled Water og noen av Simons soloplater.

Jeg liker originalversjonen av åpningslåta One Man's Ceiling Is Another Man's Floor fra 1973. Denne utgaven går saktere og er en slags jazzshuffle, med knipsing ved Simons kone Edie Brickell og løst og ledig pianospill ved Joel Weinhardt. Blant de mest kjente musikerne her er trommisene Jack DeJohnette og Steve Gadd (som spilte med Simon fra 1975-83), gitaristen Bill Frisell, bassisten John Patitucci og saksofonisten Joe Lovano.

Enda mer spennende er det når Paul Simon bruker kammerensemblet yMusic, som bidrar med treblås og strykere på en rekke låter. Best av disse er Can't Run But, som i 1990 ble spilt på marimba. Her får vi en hypnotisk versjon som har mye mer luft i lydbildet.

How The Heart Approaches What It Yearns er nesten ugjenkjennelig, sammenlignet med originalen fra 1980. Denne "cool jazz"-versjonen har mutet trompet ved Wynton Marsalis. Sistnevnte spiller også på Pigs, Sheep And Wolves sammen med andre New Orleans-musikere. Dette er herlig dixielandjazz der elbassen er erstattet av tuba.

Jeg savner doowopkoringen på René and Georgette Magritte with their dog after the war, og Questions for the Angels er og blir en middelmådig sang. Derimot digger jeg den nye Darling Lorraine, som er blitt klart bedre enn den var i 2000. Simons kamerunske gitarist gjennom mange år, Vincent Nguini, døde i fjor. Derfor er det rørende at han får sette sitt preg på denne låta.

Paul Simon kan pensjonere seg med god samvittighet etter In The Blue Light. Sangene hans kler nye versjoner og blir ikke skjemt ut. Nevnes bør også cd-utgaven, der et blått, gjennomsiktig plastfutteral omhyller coveret. Lekkert! Vinylkjøperne får ikke dette.