
Ingvild Homme
Stemme lengter
Stemningsladet musikk for melankolske høstkvelder
Av og til trenger man ro og ettertanke, og av og til trenger man sterke og personlige tekster som tvinger deg til å høre etter. Høsten er ofte tid for både ettertanke og melankoli, og sånn sett passer det veldig godt at Ingvild Homme slipper sin første plate nå i september.
Stemme lengter inneholder mye høststemning både musikalsk og tekstmessig. Homme er flink til å skape ladede stemninger, ofte med en blå grunntone. Samtidig fins det sjøloppbygging i stemningene: «Uansett hvor lite du trur du har å si/du er ikke usynlig».
Ingvild Homme sin fortellerstemme inngir troverdighet. Hun beskriver selv tematikken på plata som «å kjempe for å komme til seg selv» og å finne stemmen som «lengter etter seg sjøl, etter å finne det ærlige». Vokalmessig har Ingvild en klar og fin stemme uten ekstra fiksfakserier. Den er sterk uten å være insisterende, den er stødig og sikker uten å briljere unødig.
Plata er aldeles fabelaktig produsert av Ingvild og Øyvind Røsrud Gundersen i Brageveien studio. Her er hver bestanddel i musikkbildet gitt sin plass. Det er krystallklart og økonomisk. Ingvild tonefølges av gitar (noen ganger akustisk, andre ganger elektrisk), bass, trommer, fele og piano.
Det ville være enkelt å plassere musikken til Ingvild Homme i visesjangeren. Det er for så vidt mye riktig i det, men jeg syns hun av og til tar oss over i landskaper man vanligvis ikke knytter så sterkt til visesjangeren. Et eksempel på det er Bare venter på fallet. Det er muligens den låten som maner fram den sterkeste stemningen tekstmessig og lydmessig. Det er dype trommer, mørk bass, mystiske gitarer og en låt som drives fram fra dypet: "Jeg er i en kropp som har skrudd av/med et hjerte som stilna av/for å ikke bli påvirka av det vonde".
Det er mange sterke låter på albumet, som før nevnte Bare venter på fallet, Lille Hjerte, Uansett (du er ikke usynlig) og Hvorfor er det ingen som spør etter meg. «Er det plass til meg her?», spør Ingvild Homme i Lille hjerte. Svaret på det er et ubetinget «ja»! Slipp henne inn og la høsten komme!
Facebooksiden til Ingvild Homme
Stemme lengter inneholder mye høststemning både musikalsk og tekstmessig. Homme er flink til å skape ladede stemninger, ofte med en blå grunntone. Samtidig fins det sjøloppbygging i stemningene: «Uansett hvor lite du trur du har å si/du er ikke usynlig».
Ingvild Homme sin fortellerstemme inngir troverdighet. Hun beskriver selv tematikken på plata som «å kjempe for å komme til seg selv» og å finne stemmen som «lengter etter seg sjøl, etter å finne det ærlige». Vokalmessig har Ingvild en klar og fin stemme uten ekstra fiksfakserier. Den er sterk uten å være insisterende, den er stødig og sikker uten å briljere unødig.
Plata er aldeles fabelaktig produsert av Ingvild og Øyvind Røsrud Gundersen i Brageveien studio. Her er hver bestanddel i musikkbildet gitt sin plass. Det er krystallklart og økonomisk. Ingvild tonefølges av gitar (noen ganger akustisk, andre ganger elektrisk), bass, trommer, fele og piano.
Det ville være enkelt å plassere musikken til Ingvild Homme i visesjangeren. Det er for så vidt mye riktig i det, men jeg syns hun av og til tar oss over i landskaper man vanligvis ikke knytter så sterkt til visesjangeren. Et eksempel på det er Bare venter på fallet. Det er muligens den låten som maner fram den sterkeste stemningen tekstmessig og lydmessig. Det er dype trommer, mørk bass, mystiske gitarer og en låt som drives fram fra dypet: "Jeg er i en kropp som har skrudd av/med et hjerte som stilna av/for å ikke bli påvirka av det vonde".
Det er mange sterke låter på albumet, som før nevnte Bare venter på fallet, Lille Hjerte, Uansett (du er ikke usynlig) og Hvorfor er det ingen som spør etter meg. «Er det plass til meg her?», spør Ingvild Homme i Lille hjerte. Svaret på det er et ubetinget «ja»! Slipp henne inn og la høsten komme!
Facebooksiden til Ingvild Homme
FLERE ANMELDELSER
Kevin Morby - More Photographs (A Continuum)
Mye mer enn en kompanjong til fjorårets sterke album. >>
Harald Otterstad og Tor Andersen - Aunt Mary - Never Stop Your Wishful Thinking
Forbilledlig biografi om et av Norges beste 70-tallsband >>
Perry Dear and the Deerstalkers - Oh Dear! Perry Dear and the Deerstalkers in London
Bra 60-tallsretro fra norsk band >>
Honey Dijon - Black Girl Magic
Klassisk housemusik med attityd, och som får folk att stampa fötter. >>
El Caco - Uncelebration
Etter ein solid pause er El Caco igjen ute med ny musikk. Det har blitt litt nytt, men umiskjennelig likevel. >>
The Tallest Man on Earth - Henry St.
Svenske Kristian Matsson, bedre kjent under artistnavnet The Tallest Man on Earth, har gått fra soloprosjekter til å spille inn sitt nyeste album med et komplett band. >>
Metallica - 72 Season
Du veit kva du får, men legendene i Metallica imponerar likevel med 72 Seasons >>