Nyresvikt
Null Framtid, Null Stress
Nyresvikt kjører på i kjent stil, men faller noe igjennom
Nyresvikt slapp for noen år siden, Vanskelig, en liten godbit av en EP. I dag følger de opp med å slippe debutalbumet Null Framtid, Null Stress. Tre barn siden sist, men det er ikke snakk om noe papparock i Nyresvikt-leiren.
Dette er en salig blanding av punk, hardcore og ikke minst en klype pop servert i en fengende og hardtslående pakke.
Tematisk er det et dystert og politisk ladet album. Ser du på Drone Wars, Hurra og Folk Flest er det stikk i retning det ovale kontor, Frp og fremmedfrykt.
Med strofer som “The death star har funne sin tvilling på jord, og det e dæ ovale kontor!”, “Demokrati, du e forbi” og “Ser e en artikkel på nett om fine folk mæ godt nok vætt, te å stekk av frå krig og drit, så står du dar mæ sånn der skit”.
Ektefølte, brutalt ærlige og forbanna tekster med andre ord.
I tillegg til et par frekke Star Wars-referanser.
Albumets svakeste låt er Trøst. Tempoet, sinnet og riffene er alle skrudd ned noen hakk, og det blir rett og slett tamt. Selv om låta innledningsvis og avslutninsvis virker lovende, blir refrenget for antiklimatisk. Da hjelper det heller ikke at det avslutsningsvis blir mer interessant. Den dystre, og nærmest ugne stemningen i det antiklimatiske refrenget overdøver.
Nyresvikt på sitt beste er når det klaffer i oppbyggingen som deretter eksploderer inn i fengende refrenger. At bandet i tillegg til å skrive hardtslående låter har en sterk popsensibilitet er det ikke tvil om.
På albumets siste to låter, Intro og Null fremtid, Null stress, viser bandet at de også mestrer den lavmælte tilnærmingen. Den ulmende vrien de bommer på med Trøst sitter her som det skal.
Med stadig mer desperat vokal bygger de opp en dyster stemning som sender kalde gufs gjennom både kropp og sjel.
Drone Wars, albumets korteste låt, er sammen med Hurra og Null Framtid, Null Stress de største høydarene på albumet. De to førstnevnte serverer herlige driv og eksplosive refreng. Sistnevnte byr på melankolsk og dyster atmosfære.
Man har hørt mye av dette før. Kombinert med at ikke alt sitter som det skal, så er det bare et par av låtene som holder seg godt over tid. Resten blir fort glemt, dessverre.
Når det er sagt så er Null Framtid, Null Stress et bra album som bør sette Nyresvikt på radaren for flere.
Klarer de å luke ut det som ikke sitter når de skrur ned tempoet og samtidig øse ut store refrenger vil det bli spennende å følge bandet videre.
Dette er en salig blanding av punk, hardcore og ikke minst en klype pop servert i en fengende og hardtslående pakke.
Tematisk er det et dystert og politisk ladet album. Ser du på Drone Wars, Hurra og Folk Flest er det stikk i retning det ovale kontor, Frp og fremmedfrykt.
Med strofer som “The death star har funne sin tvilling på jord, og det e dæ ovale kontor!”, “Demokrati, du e forbi” og “Ser e en artikkel på nett om fine folk mæ godt nok vætt, te å stekk av frå krig og drit, så står du dar mæ sånn der skit”.
Ektefølte, brutalt ærlige og forbanna tekster med andre ord.
I tillegg til et par frekke Star Wars-referanser.
Albumets svakeste låt er Trøst. Tempoet, sinnet og riffene er alle skrudd ned noen hakk, og det blir rett og slett tamt. Selv om låta innledningsvis og avslutninsvis virker lovende, blir refrenget for antiklimatisk. Da hjelper det heller ikke at det avslutsningsvis blir mer interessant. Den dystre, og nærmest ugne stemningen i det antiklimatiske refrenget overdøver.
Nyresvikt på sitt beste er når det klaffer i oppbyggingen som deretter eksploderer inn i fengende refrenger. At bandet i tillegg til å skrive hardtslående låter har en sterk popsensibilitet er det ikke tvil om.
På albumets siste to låter, Intro og Null fremtid, Null stress, viser bandet at de også mestrer den lavmælte tilnærmingen. Den ulmende vrien de bommer på med Trøst sitter her som det skal.
Med stadig mer desperat vokal bygger de opp en dyster stemning som sender kalde gufs gjennom både kropp og sjel.
Drone Wars, albumets korteste låt, er sammen med Hurra og Null Framtid, Null Stress de største høydarene på albumet. De to førstnevnte serverer herlige driv og eksplosive refreng. Sistnevnte byr på melankolsk og dyster atmosfære.
Man har hørt mye av dette før. Kombinert med at ikke alt sitter som det skal, så er det bare et par av låtene som holder seg godt over tid. Resten blir fort glemt, dessverre.
Når det er sagt så er Null Framtid, Null Stress et bra album som bør sette Nyresvikt på radaren for flere.
Klarer de å luke ut det som ikke sitter når de skrur ned tempoet og samtidig øse ut store refrenger vil det bli spennende å følge bandet videre.
FLERE ANMELDELSER
Vampire Weekend - Only God Was Above Us
Brooklyn-bandet er tilbake med et sterkt, dog noe desillusjonert, album >>
The Good The Bad The Zugly - Decade of Regression
De nye prinsene av rodeoen. Femten år i bransjen markeres med en blanding av gamle og nye ideer. Lavterskel og høyt taknivå. >>
Chelsea Wolfe - She Reaches Out To She Reaches Out To She
Chelsea Wolfe sitt syvende studioalbum er hennes sterkeste utgivelse på flere år. >>
Metteson - Look To A Star
Etterlengtet og solid debut etterlater oss tilstrekkelig forsynt heller enn sulten på mer. >>
Bokassa - All Out Of Dreams
Bomber og granater, kuler og krutt. Bokassa leverer blitzkrieg rock full av høyspenning. >>
Skvadron - Står i Flammer
Det nokså ferske bandet Skvadron er ute med sitt andre album, og det har vorte ei berg og dal-bane, fylt av energi, høge toppar, og eit par skarpe svingar. >>