21. september slapp Fucking North Pole Records ut samleplata 2018: Pønk I Norge. Samleplata inneholder hele 19 låter, alle av ulike band som representerer et rimelig bredt geografisk spekter av Norge.

Albumcoveret har sørget for omtale hos NRK og, kanskje enda morsommere for de involverte, hos document.no. Samme sted florerte det forøvrig også mye fasitsvar på hva som egentlig er pønk. Underholdning for alle og enhver altså.

Albumcoveret signert Kari Westegaard er spennende nok, men la oss nå ikke glemme at dette er en samleplate. Et springbrett av muligheter for å få øynene opp for ny musikk.

Det som virkelig gjør denne plata spennende er den musikalske bredden innenfor sjangeren. Dette er punk i vid forstand, slik det bør være. Bort med snevre definisjoner om hva ekte punk er og server meg heller låter og band jeg bør sjekke ut.

Fra Kryp drar i gang albumet med Gud ga mæ en liten kuk til Mørkt Kapittel avslutter med Å snu sæ vekk blir vi presentert for alt mellom polert poppunk til hardcore punk med mørkere elementer.

Bidragene fra Pappasaft, Exploding Head Syndrome, Norsk Råkk (sluppet samme dag), Sugar Louise, Rumblin Retards, Freedumb (sluppet samme dag) og Pandemi var inntil da ikke gitt ut. Så ikke bare er det en god samling av låter, men det er i tillegg spekket med nye rykende ferske låter.

Det at albumet har favnet bredt gjør derimot også at ikke alt treffer like godt. Kvaliteten varierer både på låter og produksjon, men det blir vel ikke mer punk enn akkurat det.

2018: Pønk i Norge er en stikkprøve på hva som rører seg i den norske punkescenen. For oss som ellers bare kjenner til samleplater som McMusic og Absolute Music, viser 2018: Pønk I Norge hva en samleplate virkelig burde være. I en tid hvor algoritmer ofte er veien til ny musikk, så er det noe herlig nostalgisk og fint med en samleplate som dette.