Det er lenge siden jeg har hørt John Hiatt (66) så bra som han er på The Eclipse Sessions. Det er hans 23. studioalbum siden debuten i 1974, og ligger stilmessig nær klassikeren Bring The Family (1987) og Crossing Muddy Waters (2000). Han kompes av fire faste musikere som inkluderer Kevin McKendree på surklende hammondorgel og hans sønn Yates på klangfull elgitar.

På åpningslåta Cry To Me hører vi at hans stemme er blitt enda mer værbitt. Den har en lystig melodi satt til ei tekst om smerte. Aces Up Your Sleeve og Nothing In My Heart er vakre ballader med kontrabass.



Enda bedre er de fengende, morsomme Poor Imitation of God, der gitarspillet slekter på J.J. Cale, og Over The Hill, med ekstra lekkert orgelspill. Og jeg digger det herlige drivet på Outrunning My Soul og en nydelige balladen helt til slutt, Robber's Highway.

Plata har også blues (The Odds Of Loving You) og hardtslående, rølpete rock (One Stiff Breeze) samt noen anonyme låter. Men alt i alt byr The Eclipse Sessions på en John Hiatt som nærmer seg toppformen igjen.