
Cavego
Gudbrandsdalen
Hei, gamlinger! Fløtt dere! La den neste generasjonen vise hva disco kan være.
Disco?!?! DISCO?!?!? Det var i mange år reaksjonen om man nevnte disco. For sjangeren har for mange vært et skjellsord. Men som alle andre musikksjangre har det som regnes som disco også utviklet seg. Her har Norge vært et foregangsland gjennom Those Norwegians, Lindstrøm, Prins Thomas og Todd Terje.
Men selv om musikken disse gir ut fortsatt holder koken, er ingen av dem ungfoler lenger. Heldigvis spirer og gror det blant en litt yngre generasjon som tar opp tråden, og som lager klubbstemning av godt gammeldags merke.
Even Hymer Gillebo, med artistnavnet Cavego, er nå ute med en EP, som nesten har en LP-lengde, kalt Gudbrandsdalen. Jepp, du leste riktig. Bare tittelen gjorde meg i utgangspunktet positiv, før jeg begynte lyttingen, og den gjorde at jeg hadde et smil på leppene da musikken startet.
Smilet ble ikke noe mindre da åpningssporet Velkomst gjør akkurat det tittelen tilsier: Ønsker oss velkommen. Låten er en oppsummering av albumet og leder sømløst inn i Vår i Øyer, som er en gladlåt med fengende rytmer, samples og syngende stemmer.
Kjeiken er dels Chic og dels Quincy Jones, ispedd litt Kraftwerk-aktige synthlinjer. Her er undertegnede totalt solgt. Også her kommer stemmene og lalah-samplene inn. Det funker så inne i hampen, men om akkurat denne er så dansbar, vet jeg ikke.
Vertikal vind er pur Lindstrøm, og det er alltid positivt. Låten har et driv og en puls som viser klare aner til progrock, men som samtidig klarer å holde det fengende og gjør at selv en ikke-dansende stakkar som meg får litt lyst til å gjøre noen spastiske bevegelser. Uten tvil det beste sporet på platen.
På Hafjell får vi ikke afterski-musikk, men knitrende LP-lyd, synth-lyder som er som hentet fra 1982, knipsing og en absolutt herlig bassgang, som ville vært Nile Rodgers verdig.
Vi runder av med Farvel, som har noe Vangelis-aktig over seg, med unntak av den drivende beaten. Låten er derimot alt for kort.
Lite resyme: Strålende debut av den neste norske disco- og klubbkongen, Cavego der, altså.
Du har mulighet til å høre denne musikken på Get Dancy (Parkteateret) lørdag 10. november.
Men selv om musikken disse gir ut fortsatt holder koken, er ingen av dem ungfoler lenger. Heldigvis spirer og gror det blant en litt yngre generasjon som tar opp tråden, og som lager klubbstemning av godt gammeldags merke.
Even Hymer Gillebo, med artistnavnet Cavego, er nå ute med en EP, som nesten har en LP-lengde, kalt Gudbrandsdalen. Jepp, du leste riktig. Bare tittelen gjorde meg i utgangspunktet positiv, før jeg begynte lyttingen, og den gjorde at jeg hadde et smil på leppene da musikken startet.
Smilet ble ikke noe mindre da åpningssporet Velkomst gjør akkurat det tittelen tilsier: Ønsker oss velkommen. Låten er en oppsummering av albumet og leder sømløst inn i Vår i Øyer, som er en gladlåt med fengende rytmer, samples og syngende stemmer.
Kjeiken er dels Chic og dels Quincy Jones, ispedd litt Kraftwerk-aktige synthlinjer. Her er undertegnede totalt solgt. Også her kommer stemmene og lalah-samplene inn. Det funker så inne i hampen, men om akkurat denne er så dansbar, vet jeg ikke.
Vertikal vind er pur Lindstrøm, og det er alltid positivt. Låten har et driv og en puls som viser klare aner til progrock, men som samtidig klarer å holde det fengende og gjør at selv en ikke-dansende stakkar som meg får litt lyst til å gjøre noen spastiske bevegelser. Uten tvil det beste sporet på platen.
På Hafjell får vi ikke afterski-musikk, men knitrende LP-lyd, synth-lyder som er som hentet fra 1982, knipsing og en absolutt herlig bassgang, som ville vært Nile Rodgers verdig.
Vi runder av med Farvel, som har noe Vangelis-aktig over seg, med unntak av den drivende beaten. Låten er derimot alt for kort.
Lite resyme: Strålende debut av den neste norske disco- og klubbkongen, Cavego der, altså.
Du har mulighet til å høre denne musikken på Get Dancy (Parkteateret) lørdag 10. november.
FLERE ANMELDELSER
Kevin Morby - More Photographs (A Continuum)
Mye mer enn en kompanjong til fjorårets sterke album. >>
Harald Otterstad og Tor Andersen - Aunt Mary - Never Stop Your Wishful Thinking
Forbilledlig biografi om et av Norges beste 70-tallsband >>
Perry Dear and the Deerstalkers - Oh Dear! Perry Dear and the Deerstalkers in London
Bra 60-tallsretro fra norsk band >>
Honey Dijon - Black Girl Magic
Klassisk housemusik med attityd, och som får folk att stampa fötter. >>
El Caco - Uncelebration
Etter ein solid pause er El Caco igjen ute med ny musikk. Det har blitt litt nytt, men umiskjennelig likevel. >>
The Tallest Man on Earth - Henry St.
Svenske Kristian Matsson, bedre kjent under artistnavnet The Tallest Man on Earth, har gått fra soloprosjekter til å spille inn sitt nyeste album med et komplett band. >>
Metallica - 72 Season
Du veit kva du får, men legendene i Metallica imponerar likevel med 72 Seasons >>