Of Grace and Hatred
Toxic Vows
Tilbake med et smell!
Syv år etter deres debut EP Classic Hymns, er Of Grace and Hatred endelig tilbake. Toxic Vows har latt vente på seg; faktisk har bandet prestert å produsere fem barn fra materialet ble spilt inn, til det har blitt sluppet ut i verden. På tross av en særs lang produksjonstid, har Bergensbandet klart å produsere en særs interessant plate. Samtidig som den er tro mot deres sound, pusher Toxic Vows grensen for hva en kan forvente fra den norske hardcorescenen.
Bjarte Haugland (Social Suicide, Sectarian Love, Girl Army) har lenge gjort seg bemerket som kanskje Norges fremste gitarist innen sin sjanger. Hans gitarriff har alltid vært ryggraden i materialet han har vært med å produsere, men det er med Of Grace and Hatred jeg vil påstå man har fått høre hans mest kreative og fengende melodier.
Mathias Simonsen som spiller trommer, startet med nevnte Haugland allerede på ungdomsskolen. At hans spillestil i stor grad er formet av dette, levnes det ingen tvil om. Beinharde og raske trommer underbygger riffene på en glimrende måte, og gir musikken en egenart og en drivkraft av de sjeldne. Slik har det alltid vært med bandet, men nå er det også en langt sterkere produksjon, og et langt fyldigere lydbilde, til å understreke det.
I noen få partier så er det kanskje litt for mye av det gode. God flyt blir litt oppstykket, brutt av trommer og vendinger som tar litt for mye plass. Når det er sagt så er funker dette oftere enn ikke, og det gir musikken et krydder som hever låtene. Selv om det går litt over stokk og stein en sjelden gang, så er det ikke noe jeg ville vært foruten. Balansegangen her er ekstremt vanskelig, og når alt kommer til alt er dette en øvelse Of Grace and Hatred består med glans.
For Those Against the Flood Pt. 2 og Metal Breakdown skiller seg ut med positivt fortegn i rekken av låter, og var smarte valg av singler sluppet i forkant. Samtidig merkes det at låtene er tenkt inn i en større kontekst. Albumet beveger seg sømløst fra start til slutt, og en halvtime føles nesten litt for kort. Det er rett og slett ikke et kjedelig øyeblikk å spore.
Toxic Vows er et intenst stykke musikk, som naturligvis ikke er for alle. Om en derimot er litt bevandret i hardcore- og/eller punksjangeren så er dette en plate som er like umiddelbar som den er interessant.
Bjarte Haugland (Social Suicide, Sectarian Love, Girl Army) har lenge gjort seg bemerket som kanskje Norges fremste gitarist innen sin sjanger. Hans gitarriff har alltid vært ryggraden i materialet han har vært med å produsere, men det er med Of Grace and Hatred jeg vil påstå man har fått høre hans mest kreative og fengende melodier.
Mathias Simonsen som spiller trommer, startet med nevnte Haugland allerede på ungdomsskolen. At hans spillestil i stor grad er formet av dette, levnes det ingen tvil om. Beinharde og raske trommer underbygger riffene på en glimrende måte, og gir musikken en egenart og en drivkraft av de sjeldne. Slik har det alltid vært med bandet, men nå er det også en langt sterkere produksjon, og et langt fyldigere lydbilde, til å understreke det.
I noen få partier så er det kanskje litt for mye av det gode. God flyt blir litt oppstykket, brutt av trommer og vendinger som tar litt for mye plass. Når det er sagt så er funker dette oftere enn ikke, og det gir musikken et krydder som hever låtene. Selv om det går litt over stokk og stein en sjelden gang, så er det ikke noe jeg ville vært foruten. Balansegangen her er ekstremt vanskelig, og når alt kommer til alt er dette en øvelse Of Grace and Hatred består med glans.
For Those Against the Flood Pt. 2 og Metal Breakdown skiller seg ut med positivt fortegn i rekken av låter, og var smarte valg av singler sluppet i forkant. Samtidig merkes det at låtene er tenkt inn i en større kontekst. Albumet beveger seg sømløst fra start til slutt, og en halvtime føles nesten litt for kort. Det er rett og slett ikke et kjedelig øyeblikk å spore.
Toxic Vows er et intenst stykke musikk, som naturligvis ikke er for alle. Om en derimot er litt bevandret i hardcore- og/eller punksjangeren så er dette en plate som er like umiddelbar som den er interessant.
FLERE ANMELDELSER
Vampire Weekend - Only God Was Above Us
Brooklyn-bandet er tilbake med et sterkt, dog noe desillusjonert, album >>
The Good The Bad The Zugly - Decade of Regression
De nye prinsene av rodeoen. Femten år i bransjen markeres med en blanding av gamle og nye ideer. Lavterskel og høyt taknivå. >>
Chelsea Wolfe - She Reaches Out To She Reaches Out To She
Chelsea Wolfe sitt syvende studioalbum er hennes sterkeste utgivelse på flere år. >>
Metteson - Look To A Star
Etterlengtet og solid debut etterlater oss tilstrekkelig forsynt heller enn sulten på mer. >>
Bokassa - All Out Of Dreams
Bomber og granater, kuler og krutt. Bokassa leverer blitzkrieg rock full av høyspenning. >>
Skvadron - Står i Flammer
Det nokså ferske bandet Skvadron er ute med sitt andre album, og det har vorte ei berg og dal-bane, fylt av energi, høge toppar, og eit par skarpe svingar. >>