Matias Hilmar Iversen er en autoritet på scenen når han synger med bluegrassbandet sitt, Ila Auto. Men han skriver også sanger som ikke passer inn i den settingen. De er i samme tralten som Roy Lønhøiden, Guren Hagen, Henning Kvitnes osv... Altså trivelig, traust visepop med norske tekster. Den lyse stemmen hans klinger bra, men er ganske anonym.

Til solodebuten Best på vinyl, som selvsagt ikke er utgitt på cd, har han skrevet ti fine låter, hvorav bare tre skiller seg ut. Tekstene er altså gode og jordnære, mens melodiene ikke er lette å huske, selv etter mange gjennomspillinger av albumet.

Etter en anonym start kommer to høydepunkter: Grateful Dead, der jeg-personen ikke kjenner til bandet, men blir med en kvinnelig Dead-fan hjem, og tittelsangen Best på vinyl, der Kay Arne Sulutvedt fra Ila Auto spiller banjo, og Malin Pettersen og Stian Sveen fra Lucky Lips medvirker på henholdsvis koring og lapsteel. Også hans bror, bassisten Kristoffer Iversen, er med i Ila Auto. De fire er med på nesten alle låtene.

Jeg digger også den rocka avslutningslåta Fri natur, hvor musikerne endelig drar på litt. Det gjør de også på slutten av God natt, som har ei flott og personlig tekst. Vær obs på at Fri natur er et digitalt bonusspor. Forstå det den som kan at vi ikke får den på vinylutgaven, som jo slett ikke har lang spilletid!

Matias Hilmar Iversen fra Kolbotn har lagd et godt album i skjæringspunktet mellom visesang og americana. Men bare coverbildet kommer til å skille seg ut i mengden. Der blir helskjegget hans dobbelteksponert på en artig måte.