NAG
Nagged to Death
Solid oppfølger
Stavangerbandet NAG er endelig tilbake med sitt andre album, og oppfølgeren til deres selvtitulerte debut fra 2016 skuffer på ingen måte. Med smarte tekster, en røff sound, og ikke minst kule melodier, byr trioen på mer av det samme. Men samtidig som Nagged to Death er slitsom, hard og intens, er den aldri kjedelig.
Om du er ute etter en pause har du kommet til feil sted. Nagged to Death griper tak i strupen din, og banker inn hver eneste note. Brødrene NAG finner ikke opp kruttet, men de tar verktøyene de har og slenger sammen en effektiv mitraljøse. Med tekster ispedd store doser misantropi, apati og ikke minst humor, skaper bandet et image som står i svært god stil til musikken.
Repetisjonen av både tekst og musikk er en stor del av musikken til NAG, og samtidig som det låter fett, så blir det fort litt slitsomt. Albumet er pakket med gode låter, med artige vendinger og kule refrenger, men det er mye som nok funker bedre i en variert spilleliste, enn i et langt album.
Konseptuelt så har NAG et fint lite univers gående. Det er en rød tråd gjennom hele skiva, men det er et par låter som skiller seg særlig ut både musikalsk og lyrisk. No Rest for the Blessed stiller med platas klart sterkeste refreng. Fatherbrand stiller med deilige ordspill om hvordan store selskaper har blitt den nye nasjonalstaten. Nydelige Who Will Save Us from Rock’n’roll, på sin side, slenger noen høyest velplasserte spark i retning storheter som blant annet AC/DC og ZZ Top. Lyrisk er det er mye å ta av, så her det bare å sette seg ned og analysere.
Om du var fan av deres første skive, blir du garantert ikke skuffa over oppfølgeren. NAG sparker hardt i alle retninger, og leverer både svart hardcore og humor. Albumet kunne kanskje vært strippet for et par låter som har litt filler-vibber over seg, men jevnt over er det høy kvalitet over Nagged to Death. Det blir som en god middag – det smakte fortreffelig, men nå er jeg mett!
Om du er ute etter en pause har du kommet til feil sted. Nagged to Death griper tak i strupen din, og banker inn hver eneste note. Brødrene NAG finner ikke opp kruttet, men de tar verktøyene de har og slenger sammen en effektiv mitraljøse. Med tekster ispedd store doser misantropi, apati og ikke minst humor, skaper bandet et image som står i svært god stil til musikken.
Repetisjonen av både tekst og musikk er en stor del av musikken til NAG, og samtidig som det låter fett, så blir det fort litt slitsomt. Albumet er pakket med gode låter, med artige vendinger og kule refrenger, men det er mye som nok funker bedre i en variert spilleliste, enn i et langt album.
Konseptuelt så har NAG et fint lite univers gående. Det er en rød tråd gjennom hele skiva, men det er et par låter som skiller seg særlig ut både musikalsk og lyrisk. No Rest for the Blessed stiller med platas klart sterkeste refreng. Fatherbrand stiller med deilige ordspill om hvordan store selskaper har blitt den nye nasjonalstaten. Nydelige Who Will Save Us from Rock’n’roll, på sin side, slenger noen høyest velplasserte spark i retning storheter som blant annet AC/DC og ZZ Top. Lyrisk er det er mye å ta av, så her det bare å sette seg ned og analysere.
Om du var fan av deres første skive, blir du garantert ikke skuffa over oppfølgeren. NAG sparker hardt i alle retninger, og leverer både svart hardcore og humor. Albumet kunne kanskje vært strippet for et par låter som har litt filler-vibber over seg, men jevnt over er det høy kvalitet over Nagged to Death. Det blir som en god middag – det smakte fortreffelig, men nå er jeg mett!
FLERE ANMELDELSER
The Black Keys - Ohio Players
Skivebom med skiveutglidning. To til tre gode låter av totalt fjorten er ironisk imponerende til å være Dan Auerbach og Patrick Carney. Kanskje er det Beck sin skyld. >>
Vampire Weekend - Only God Was Above Us
Brooklyn-bandet er tilbake med et sterkt, dog noe desillusjonert, album >>
The Good The Bad The Zugly - Decade of Regression
De nye prinsene av rodeoen. Femten år i bransjen markeres med en blanding av gamle og nye ideer. Lavterskel og høyt taknivå. >>
Chelsea Wolfe - She Reaches Out To She Reaches Out To She
Chelsea Wolfe sitt syvende studioalbum er hennes sterkeste utgivelse på flere år. >>
Metteson - Look To A Star
Etterlengtet og solid debut etterlater oss tilstrekkelig forsynt heller enn sulten på mer. >>
Bokassa - All Out Of Dreams
Bomber og granater, kuler og krutt. Bokassa leverer blitzkrieg rock full av høyspenning. >>