Harmony In My Head: UK Power Pop & New Wave 1977-81 har en noe misvisende tittel, da bare rundt halvparten av de 76 låtene kan defineres som powerpop. Lite nyveiv/new wave er det også. Jeg vil heller kalle musikken fengende poprock inspirert av pønk og beatmusikk.

1977-81 var en strålende periode for singler i UK, og flere av låtene her ble da også hits. Felles for dem er at de ble utgitt på single den gang, eller er blitt utgitt i etterkant. Vi får ingen typiske albumkutt på de tre cd-ene her. To av de mest kjente artistene åpner disk 1: Buzzcocks (med boksens tittelsang) og Elvis Costello (b-sida til I Don't Want To Go To Chelsea. Vi får også godbiter med Any Trouble, Rich Kids, The Records (powerpopklassikeren Teenarama), Nick Lowe, Yachts, The Barracudas og de 60-tallsinspirerte The Pleasers, Squire og The 45's.

Den 2. cd-en har bl.a. med Eddie & The Hot Rods' store hit Do Anything You Wanna Do, Radio Stars, The Photos, Ruts (som ikke hører hjemme her), Wreckless Eric, The Jags, The Piranhas, TV21 og en rekke band få har hørt om.

Cd 3 byr på pønkeband som Chelsea og Eater (dessverre), en popperle med New Musik (Straight Lines), Doctors of Madness og helt til sist 60-tallsbandet The Searchers, som gjorde et glimrende comeback i 1979-80 med powerpop og gitarpop av beste merke.

Men det gjør ikke noe at over halvparten av boksens band er ukjente for folk flest, når hver av dem er grundig presentert i coverheftet. Det er spekket med bilder og singlecovere, og har et essay som prøver å forklare låtutvalget. Man beklager at man ikke kunne lisensiere The Look. Jeg savner dessuten The Jam og The Vapors.

Uansett er Harmony In My Head: UK Power Pop & New Wave 1977-81 et godt kjøp for folk som vokste opp med singler fra tida like etter pønken. Alle er britiske, og man får oppgitt både utgivelsesmåned og katalognummer. Dessuten har boksen og noen sider i coverheftet en artig design som er inspirert av vaskepulveresker.