
Razika
Sånn kjennes verden ut
En anstendig avslutning på en fin karriere
Det føles litt rart å skulle skrive denne anmeldelsen når vi nå vet at dette blir Razika sitt siste album – i hvert fall i denne omgang. Som vi skrev tidligere her på Musikknyheter, så har jentene kunngjort at det er på tide å avslutte kapittel Razika og gå videre hver for seg. Det er alltid trist når et suksessfullt kapittel avsluttes. Samtidig er det greit å gi seg mens man mener leken er god, og det mener tydeligvis Razika nå. Så er spørsmålet om den nye platen Sånn kjennes verden ut er en verdig avslutning på bandets karriere?
Albumet starter med låten Slipp meg fri. Er det betegnende for følelsen medlemmene i Razika hadde da de bestemte seg for å avslutte prosjektet? Kanskje skal man ikke dra tolkningen av teksten for langt, for antagelig handler det om personlige forhold som blir for tette og klamme.
Man kan hevde at grunnstemningen på platen i hovedsak er melankolsk og litt blå i tonen. Ikke i den forstand at Razika har blitt et emo-band, for det er fremdeles frisk pop de lager, men man aner kanskje en liten dose mer modenhet og tja, bitterhet. I den spretne låten En sjanse til synger de «…aldri det samme en gang til.» På tide å gå videre.
D esje meg, følger opp den litt bitre tonen og handler om noen som bare vil ha en helgekjæreste som er kjent: «Du vil bare ha en fra Razika». En fin og nedpå låt som passer bedre på nachspiel enn på vorspiel. Sånn kjennes verden ut akkurat nå for en fra Razika.
Selv om Razika skriver gode tekster om vanskelig kjærlighet og brytninger i livet, er det ikke alle låtene som er like interessante. Jeg syns f.eks låter som Flyplassen, Det går ikke og 20 dager ikke helt holder standarden vi har blitt vant med fra gruppa. Det er et stykke unna de vanvittig catchy låtene Vondt i hjertet og Faen ta deg f.eks.
Når det er sagt, så syns jeg Razika kommer greit fra det på sin siste plate. Låter som En sjanse til og D esje meg sitter godt i øret til undertegnede, og viser hvor fine popsnekkere Razika er/kunne være. Vi får bare ønske jentene lykke til videre, og så lover vi å følge med på hva medlemmene finner på i framtida. Et fint kapittel i norsk pop-historie er avsluttet.
Facebook-siden til Razika
Albumet starter med låten Slipp meg fri. Er det betegnende for følelsen medlemmene i Razika hadde da de bestemte seg for å avslutte prosjektet? Kanskje skal man ikke dra tolkningen av teksten for langt, for antagelig handler det om personlige forhold som blir for tette og klamme.
Man kan hevde at grunnstemningen på platen i hovedsak er melankolsk og litt blå i tonen. Ikke i den forstand at Razika har blitt et emo-band, for det er fremdeles frisk pop de lager, men man aner kanskje en liten dose mer modenhet og tja, bitterhet. I den spretne låten En sjanse til synger de «…aldri det samme en gang til.» På tide å gå videre.
D esje meg, følger opp den litt bitre tonen og handler om noen som bare vil ha en helgekjæreste som er kjent: «Du vil bare ha en fra Razika». En fin og nedpå låt som passer bedre på nachspiel enn på vorspiel. Sånn kjennes verden ut akkurat nå for en fra Razika.
Selv om Razika skriver gode tekster om vanskelig kjærlighet og brytninger i livet, er det ikke alle låtene som er like interessante. Jeg syns f.eks låter som Flyplassen, Det går ikke og 20 dager ikke helt holder standarden vi har blitt vant med fra gruppa. Det er et stykke unna de vanvittig catchy låtene Vondt i hjertet og Faen ta deg f.eks.
Når det er sagt, så syns jeg Razika kommer greit fra det på sin siste plate. Låter som En sjanse til og D esje meg sitter godt i øret til undertegnede, og viser hvor fine popsnekkere Razika er/kunne være. Vi får bare ønske jentene lykke til videre, og så lover vi å følge med på hva medlemmene finner på i framtida. Et fint kapittel i norsk pop-historie er avsluttet.
Facebook-siden til Razika
FLERE ANMELDELSER
Lana Del Rey - Did you know that there's a tunnel under OceanBlvd
Dronningen av melankoli og glamour er tilbake med sitt niende studioalbum. >>
Ledfoot og Ronnie Le Tekrø - Limited Edition Lava Lamp
Den amerikansk-norske duoen er tilbake, og denne gongen med forstrerkningar! >>
Murder Maids - Dance or Die
Murder Maids er tilbake med oppfølgaren til den fantastiske debutplata Knives Out. Det har vorte ei noko tøffare og hardare plate. >>
Pil & Bue - Special Agents
Pil & Bue spenner buestrengen strammere enn noen gang, og slipper sitt beste album så langt i karrieren. >>
Wig Wam - Out Of The Dark
Berre to år er gått sidan comebackalbumet «Never Say Die», og rockarane frå Østfold veit å smi mens jernet er varmt! >>
Eigil Berg - I musikkens tjeneste
Velskrevet, informativ musikkbok fra New Jordal Swingers-sjefen >>

ANBEFALTE KONSERTER
Kjøp billetter her
Øyafestivalen
Arctic Monkeys
Oslo Spektrum
Depeche Mode
Telenor Arena
Bergenfest
Röyksopp
Oslo Spektrum
Trondheim Rocks