The Dogs
Before Brutality
Et album du ikke bør gå glipp av!
Og med et nytt år kommer Before Brutality fra The Dogs. Som en litt forsinket julegave eller en veldig tidlig en, alt etter som. Jeg vet ikke hva som definerer en tradisjon, men hvis man klarer å gi ut 7 album på 7 år, de fleste av dem på første mandagen i januar, så må det da være innafor å hevde at dette er er nettopp det. Til alt overmål blir albumet gitt ut 7. januar, for de som liker å tulle med tall.
I fjor kom The Grief Manual, som jeg mente holdt til 8/10. Den inneholdt noen ballader jeg gjerne kunne vært foruten. Men da jeg skrev det, ble det diskusjoner i redaksjonen. Noen mente dette var det beste The Dogs hadde gitt ut så langt, og så vidt jeg husker kom en av balladene med på Musikknyheters Topp 10 over beste norske sanger. Flere anmeldere var i ekstase der ute.
På Before Brutality er det også begått noen roligere sanger. There Won’t Be An Encore ble sluppet som single i november. Jeg vil påstå ting har skjedd siden sist. Ikke bare har de laget en roligere låt som ikke er sutrete, men de har laget en som passer stemmen til Schau og konseptet til det som er The Dogs, enkelt og greit, og så sykt mye bedre enn fjorårets forsøk.
På Let The Barrel Rest My Head har de fått med seg Ellen Rautio (Dagny?!). Jeg må innrømme at jeg måtte google, uten at det hjalp. Jeg vet ikke hvem du er Ellen, men du passer utmerket inn med denne gjengen. En sang som forresten kan minne om tidligere tider med et av Schaus forrige band, Datsun. Gøy!
Schau hevder at dette er et band som ikke ønsker å forandre seg, men han kommer likevel ikke unna at de vokser. Med ny mann ved tangentene har de tatt steget opp i storstua til band som for eksempel Murder City Devils, og det er absolutt ingenting å være lei seg for, for dette begynner virkelig å smake av internasjonal kvalitet. Kanskje er 2019 året der verden der ute begynner å få øynene opp for et av våre beste band her til lands.
I hundeverdenen finnes det en premie som heter BIC (Best in Class), som kun blir utdelt til de aller beste i klassen. Jeg tror det er på tide å gi The Dogs den tittelen.
I fjor kom The Grief Manual, som jeg mente holdt til 8/10. Den inneholdt noen ballader jeg gjerne kunne vært foruten. Men da jeg skrev det, ble det diskusjoner i redaksjonen. Noen mente dette var det beste The Dogs hadde gitt ut så langt, og så vidt jeg husker kom en av balladene med på Musikknyheters Topp 10 over beste norske sanger. Flere anmeldere var i ekstase der ute.
På Before Brutality er det også begått noen roligere sanger. There Won’t Be An Encore ble sluppet som single i november. Jeg vil påstå ting har skjedd siden sist. Ikke bare har de laget en roligere låt som ikke er sutrete, men de har laget en som passer stemmen til Schau og konseptet til det som er The Dogs, enkelt og greit, og så sykt mye bedre enn fjorårets forsøk.
På Let The Barrel Rest My Head har de fått med seg Ellen Rautio (Dagny?!). Jeg må innrømme at jeg måtte google, uten at det hjalp. Jeg vet ikke hvem du er Ellen, men du passer utmerket inn med denne gjengen. En sang som forresten kan minne om tidligere tider med et av Schaus forrige band, Datsun. Gøy!
Schau hevder at dette er et band som ikke ønsker å forandre seg, men han kommer likevel ikke unna at de vokser. Med ny mann ved tangentene har de tatt steget opp i storstua til band som for eksempel Murder City Devils, og det er absolutt ingenting å være lei seg for, for dette begynner virkelig å smake av internasjonal kvalitet. Kanskje er 2019 året der verden der ute begynner å få øynene opp for et av våre beste band her til lands.
I hundeverdenen finnes det en premie som heter BIC (Best in Class), som kun blir utdelt til de aller beste i klassen. Jeg tror det er på tide å gi The Dogs den tittelen.
FLERE ANMELDELSER
Chelsea Wolfe - She Reaches Out To She Reaches Out To She
Chelsea Wolfe sitt syvende studioalbum er hennes sterkeste utgivelse på flere år. >>
Metteson - Look To A Star
Etterlengtet og solid debut etterlater oss tilstrekkelig forsynt heller enn sulten på mer. >>
Bokassa - All Out Of Dreams
Bomber og granater, kuler og krutt. Bokassa leverer blitzkrieg rock full av høyspenning. >>
Skvadron - Står i Flammer
Det nokså ferske bandet Skvadron er ute med sitt andre album, og det har vorte ei berg og dal-bane, fylt av energi, høge toppar, og eit par skarpe svingar. >>
Sivert Høyem - On An Island
Nordlys i lydformat. For å oppleve nordlys må man være tålmodig og i riktige omgivelser. Med det som premiss er Sivert Høyem ikonisk. >>