Deerhunter
Why Hasn’t Everything Already Disappeared?
Noe ujevnt fra Bradford Cox og co
Åtte album ut i karrieren stiller Bradford Cox og Deerhunter det lett dystopiske spørsmålet Why Hasn’t Everything Already Disappeared?. Det kan man jo saktens spørre seg, men den dypere filosofiske diskusjonen skal vi la ligge. Vi skal derimot se på hva albumet kan gi oss av musikalske opplevelser.
Man ser ofte Deerhunter sin musikk delvis satt i psykedelia-boksen. Dette er noe frontmann Cox selv ikke vil ha noe av. Han vil ha seg frabedt å bli plassert i bås med «hippie-musikk». På den nye plata vil jeg likevel hevde at det fins psykedeliske elementer i Deerhunter sin musikk.
Det starter med fint og lekent cembalo-spill på singelen og åpningslåten Death In Midsummer. «Come on down from that cloud and cast your fears aside», synger Cox over det vakre kompet. Det fortsetter riktig så fint med poplåten No Ones Sleeping, med både blåsere og tangentinstrument som tonefølge.
Greenpoint Gothic er en synthbasert instrumental, som ikke etterlater noe spesielt inntrykk. Det gjør derimot den svært så poppete og psykedeliske (ja, nettopp!) Element. Dette er etter min mening en av de sterkeste låtene på plata. En av de andre låtene som jeg syns Deerhunter har truffet blink med, er den neste låten, What Happens To People. Den er melodisk og fin med nydelig lyst gitarspill, piano og synth, men med en lett resignert tekstlinje: «What happens to people, their dreams turn to dark.»
Det fins flere fine låter enn de før nevnte låtene, som f.eks. Futurism og og Plains, men så er det noen låter som mer framstår som skisser og ren eksperimentering. Låter som Detournement og Nocturne kunne bandet med fordel ha latt være igjen på tegnebordet.
Når det gjelder tekstene, sier Cox at han nærmest opererer etter «stream of consciousness»-prinsippet. Han sier også at lytterens tolkning av tekstene er like «riktige» som hans. Det er sikkert mye å dykke ned i når det gjelder tekst, men jfr. Cox sitt utsagn, overlater jeg det til lytterne.
Konklusjonen må bli at det er et noe ujevnt, men slett ikke ueffent album det amerikanske indie-bandet har gitt ut. Jeg syns imidlertid ikke albumet kan måle seg med tidligere utgivelser som Halcyon Digest og Monomania. Til det er det for sprikende i kvalitet.
Facebook-siden til Deerhunter
Man ser ofte Deerhunter sin musikk delvis satt i psykedelia-boksen. Dette er noe frontmann Cox selv ikke vil ha noe av. Han vil ha seg frabedt å bli plassert i bås med «hippie-musikk». På den nye plata vil jeg likevel hevde at det fins psykedeliske elementer i Deerhunter sin musikk.
Det starter med fint og lekent cembalo-spill på singelen og åpningslåten Death In Midsummer. «Come on down from that cloud and cast your fears aside», synger Cox over det vakre kompet. Det fortsetter riktig så fint med poplåten No Ones Sleeping, med både blåsere og tangentinstrument som tonefølge.
Greenpoint Gothic er en synthbasert instrumental, som ikke etterlater noe spesielt inntrykk. Det gjør derimot den svært så poppete og psykedeliske (ja, nettopp!) Element. Dette er etter min mening en av de sterkeste låtene på plata. En av de andre låtene som jeg syns Deerhunter har truffet blink med, er den neste låten, What Happens To People. Den er melodisk og fin med nydelig lyst gitarspill, piano og synth, men med en lett resignert tekstlinje: «What happens to people, their dreams turn to dark.»
Det fins flere fine låter enn de før nevnte låtene, som f.eks. Futurism og og Plains, men så er det noen låter som mer framstår som skisser og ren eksperimentering. Låter som Detournement og Nocturne kunne bandet med fordel ha latt være igjen på tegnebordet.
Når det gjelder tekstene, sier Cox at han nærmest opererer etter «stream of consciousness»-prinsippet. Han sier også at lytterens tolkning av tekstene er like «riktige» som hans. Det er sikkert mye å dykke ned i når det gjelder tekst, men jfr. Cox sitt utsagn, overlater jeg det til lytterne.
Konklusjonen må bli at det er et noe ujevnt, men slett ikke ueffent album det amerikanske indie-bandet har gitt ut. Jeg syns imidlertid ikke albumet kan måle seg med tidligere utgivelser som Halcyon Digest og Monomania. Til det er det for sprikende i kvalitet.
Facebook-siden til Deerhunter
FLERE ANMELDELSER
The Black Keys - Ohio Players
Skivebom med skiveutglidning. To til tre gode låter av totalt fjorten er ironisk imponerende til å være Dan Auerbach og Patrick Carney. Kanskje er det Beck sin skyld. >>
Vampire Weekend - Only God Was Above Us
Brooklyn-bandet er tilbake med et sterkt, dog noe desillusjonert, album >>
The Good The Bad The Zugly - Decade of Regression
De nye prinsene av rodeoen. Femten år i bransjen markeres med en blanding av gamle og nye ideer. Lavterskel og høyt taknivå. >>
Chelsea Wolfe - She Reaches Out To She Reaches Out To She
Chelsea Wolfe sitt syvende studioalbum er hennes sterkeste utgivelse på flere år. >>
Metteson - Look To A Star
Etterlengtet og solid debut etterlater oss tilstrekkelig forsynt heller enn sulten på mer. >>
Bokassa - All Out Of Dreams
Bomber og granater, kuler og krutt. Bokassa leverer blitzkrieg rock full av høyspenning. >>