"What is the difference between now and then?", spør Sharon Van Etten på det nye albumet Remind Me Tomorrow. Snakker vi om det musikalske, består forandringen i at hun har gått fra å være gitarbasert - ofte akustisk - til å bli mørkere og mer synth- og beatbasert. Van Etten forklarer dette skiftet med at hun en periode ble lei gitaren, lei av å spille de samme akkordrekkene. Hun lånte en synth, en Roland - Jupiter 4, og begynte å utforske nye musikalske landskap. Jupiter 4 er også tittelen på en av låtene på plata.

Plata starter ganske rolig med lyrisk pianospill i vakre I Told You Everything. Litt synth-pizzicato, lett tromming pluss den flotte stemmen til Van Etten gjør starten på albumet riktig så innbydende. Rent vokalmessig kan Sharon minne om damer som Siouxsie Sioux (spesielt på Comeback Kid) og PJ Harvey, men i selve lydbildet tenker man at hun beveger seg litt inn på St.Vincent sin banehalvdel med fine elektroniske melodilinjer og tøffe beats. Det er for så vidt ikke så merkelig, i og med at produsent John Congleton også har produsert nettopp St.Vincent.

Van Etten går tekstmessig delvis bakover i tid i et par av låtene. I Comeback Kid er hun tilbake til stedet hun vokste opp på, og føler seg med ett umyndiggjort og liten. I Seventeen reflekterer hun over hvem hun var som syttenåring og hvordan hun har blitt sånn som hun ikke ville bli da hun var 17. "I used to be seventeen, now you're just like me."



Memorial Day kunne gått rett inn på PJ Harvey-albumet White Chalk og i You Shadow toner orgeltonene sakralt inn før beaten bryter idyllen og vi får høre om skyggen som bare følger etter og er en copy cat.

Hamskiftet hun har gått gjennom kler henne så helt åpenbart, og Van Etten framstår som en artist med et spennende og framoverrettet uttrykk. Viktigst av alt er det at Remind Me Tomorrow er full av gode låter og har blitt en kanonsterk utgivelse som garantert vil prege oppsummeringen av musikkåret 2019.


Sharon Van Etten spiller på Parkteatret onsdag 10. april.

Facebook-siden til Sharon Van Etten