
Júníus Meyvant
Across the Borders
Pent og proft, men litt glatt
Funk, soul og generell feelgood-musikk er det musikalske området Júníus Meyvant beveger seg innenfor. Med en fin og litt ru stemme i lendet til Sam Cooke og Rod Stewart (sjekk Let It Pass) crooner islendingen fram låtene sine. Det gjør han riktig så godt, og både stemme og lydbilde glir godt inn i øregangene. Her er det strykere, funk-gitarer, blåsere iblandet litt funky perkusjon. Produksjonen er full av vellyd. Det er proft og godt gjennomarbeidet.
Låter som Lay Your Head, Love Child og Let It Pass er gode og iørefallende låter, men jeg syns ikke alle de 11 låtene holder helt samme standard. En annen innvending er at det blir litt for pent og glatt. For folk som setter pris på godt produsert soul og funk og tekster om den store kjærleiken, tror jeg dette vil treffe midt i hjerterota. For de som er ute etter noe mer spennende og utfordrende, vil nok antagelig denne plata være relativt fort glemt.
Hjemmesiden til Júníus Meyvant
FLERE ANMELDELSER
OMD - Bauhaus Staircase
OMD gjør som de har lyst og markerer sitt 45-årsjubileum på ypperste måte. >>
Steven Wilson - The Harmony Codex
Visjonæren innenfor progrock bryter alle regler og leverer et post-pandemisk mesterverk. >>
Adama Janlo - Misaligned
Brilliant og enestående begynnelse. En stemme det er vanskelig å glemme. >>
Kardang - Rizky Biznizz
Sørlandsbandet Kardang er ute med sin andre fullengder, og den gir deg rein, hard og pur rock ‘n roll. >>
Rival Sons - Lightbringer
Rival Sons gir ut sitt andre album for året, og Lightbringer står ikkje tilbake for det første. >>
Spurv - Brefjære
Spurv er tilbake med eit nytt og ambisiøst album, som imponerar med store orkester og tunge gitarar i skjønn harmoni. >>
Trevor Rabin - Rio
Forrige vokale soloalbum kom i 1989. 34 år, 50 soundtracks og 200 konserter senere knaller Trevor Rabin til! >>
Pseudo Fruit - Heavy Nydelig
En norsk trio med full klaff og tre rette: ferdigheter, referanser og kreativitet. >>