Åtte år etter forrige utgivelse, er Ladytron tilbake med et nytt album som de rett og slett har kalt Ladytron. Den en gang Liverpool-baserte kvartetten, vil for noen være kjent for sythpopperler som International Dateline, Seventeen og Destroy Everything You Touch.

Grunnene til at det har gått såpass lang tid mellom de to siste utgivelsene er bl.a barnefødsel og utforsking av andre prosjekter, samt det faktum at medlemmene bor på forskjellige steder rundt om i verden.

Seks album ut i karrieren, og Ladytron befinner seg godt plassert i synthpop-sfæren med mørke, melodiøse synthlinjer, gode beats og drømmende vokal. Det burde være oppskrift på suksess.

Tretten låter har endt opp på albumet, og de fleste av låtene smitter over på lytteren. Man trenger ikke mer enn et par lyttinger før de sitter. Bandet har sagt at de har prøvd å gjøre låtene dansbare, samtidig som de ikke har gitt slipp på stemningene og den drømmende atmosfæren. Det har de lyktes godt med.

Låter som er ekstra verdt å merke seg er singelen The Island, som minner en god del om den tyske synthgruppa Propaganda, for de som husker dem. Videre er Far From Home i god Ladytron-stil. Så også med låter som skumle Paper Highways, mektige The Animals og spretne, men dystre, Deadzone.



Det som gjør at Ladytron fenger undertegnede, er at låtene aldri blir sukkersøte. De har ofte en mørk twist som gjør dem interessante og innbydende. I tillegg har medlemmene samlet mer enn nok spennende og godt materiale til at den selvtitulerte plata til Ladytron har blitt en kruttsterk utgivelse. Det er slett ikke umulig at dette albumet blir en framtidig synthpopklassiker.

Facebook-siden til Ladytron