Anja Skybakmoen
By Love
Pent, men med manglende særpreg
Da storebror Jonas Skybakmoen starta plateselskapet Skippy Records, var Anja den første artisten han signerte. Lillebror Nikolaj har stått for den kunstneriske utforminga og svigerinnen har tatt bildene til plata. Dermed burde hun være i trygge hender. Uansett er ikke Anja Skybakmoen noen førstereisjente; By Love er hennes tredje albumutgivelse. Etter å ha gitt ut to plater med ett års mellomrom i 2014 og 2015, skulle det altså gå 4 år før hun nå er ute med et nytt album.
Det starter slett ikke verst med låten Trying. Her får man assosiasjoner både til Anneli Drecker og Susanne Sundfør, og det er jo ikke så dumt. Det fortsetter med den litt triste låten I Don’t Love You Anymore. I følge Skybakmoen handler plata om ulike typer kjærlighet, både den gode og den dårlige. Denne låten kan vel antagelig klassifiseres i sistnevnte kategori. Kjærlighet som har svunnet hen, altså.
Plata kjennetegnes av fine og luftige arrangement. Den er riktig så bra produsert av Øyvind Røsrud Gundersen og Anja sjøl. Det er proft og gjennomarbeidet, og noen av låtene løftes fint opp av god produksjon.
Det som imidlertid gjør at albumet ikke fungerer så godt som helhet, er låtene. Det er for få av dem som merker seg ut og fester seg i hjernebarken og i hjertet. På melodisiden blir det for lite å ta fatt i. De gir ingen motstand hos lytteren. Det er pent og vakkert, men det er rett og slett for lite særpreg. Det er synd, for det føles som det er noe uforløst der. Vi får håpe at Anja Skybakmoen får vist at hun har mer inne ved neste korsvei.
Facebook-siden til Anja Skybakmoen
Det starter slett ikke verst med låten Trying. Her får man assosiasjoner både til Anneli Drecker og Susanne Sundfør, og det er jo ikke så dumt. Det fortsetter med den litt triste låten I Don’t Love You Anymore. I følge Skybakmoen handler plata om ulike typer kjærlighet, både den gode og den dårlige. Denne låten kan vel antagelig klassifiseres i sistnevnte kategori. Kjærlighet som har svunnet hen, altså.
Plata kjennetegnes av fine og luftige arrangement. Den er riktig så bra produsert av Øyvind Røsrud Gundersen og Anja sjøl. Det er proft og gjennomarbeidet, og noen av låtene løftes fint opp av god produksjon.
Det som imidlertid gjør at albumet ikke fungerer så godt som helhet, er låtene. Det er for få av dem som merker seg ut og fester seg i hjernebarken og i hjertet. På melodisiden blir det for lite å ta fatt i. De gir ingen motstand hos lytteren. Det er pent og vakkert, men det er rett og slett for lite særpreg. Det er synd, for det føles som det er noe uforløst der. Vi får håpe at Anja Skybakmoen får vist at hun har mer inne ved neste korsvei.
Facebook-siden til Anja Skybakmoen
FLERE ANMELDELSER
Vampire Weekend - Only God Was Above Us
Brooklyn-bandet er tilbake med et sterkt, dog noe desillusjonert, album >>
The Good The Bad The Zugly - Decade of Regression
De nye prinsene av rodeoen. Femten år i bransjen markeres med en blanding av gamle og nye ideer. Lavterskel og høyt taknivå. >>
Chelsea Wolfe - She Reaches Out To She Reaches Out To She
Chelsea Wolfe sitt syvende studioalbum er hennes sterkeste utgivelse på flere år. >>
Metteson - Look To A Star
Etterlengtet og solid debut etterlater oss tilstrekkelig forsynt heller enn sulten på mer. >>
Bokassa - All Out Of Dreams
Bomber og granater, kuler og krutt. Bokassa leverer blitzkrieg rock full av høyspenning. >>
Skvadron - Står i Flammer
Det nokså ferske bandet Skvadron er ute med sitt andre album, og det har vorte ei berg og dal-bane, fylt av energi, høge toppar, og eit par skarpe svingar. >>