Yola Carter fra Bristol i England har prøvd seg i hjembyens triphopmiljø og diverse grupper uten å trives. Men som 35-åring har hun funnet sin stil. Etter en ep i 2016 lanseres nå det første albumet, Walk Through Fire.

Det er produsert av Dan Auerbach fra The Black Keys i Nashville, og noen av byens fremste låtskrivere er Yolas medkomponister på 11 av de 12 forholdsvis korte låtene: Roger Cook (Cook/Greenaway), Pat McLaughlin (Townes Van Zandt), Bobby Wood (Elvis Presley) og Dan Penn (Muscle Shoals). Nashville-musikere spiller også på plata, uten at den blir country av den grunn.

De to første låtene er 60-tallsinspirert popmusikk av beste merke: Faraway Look er fengende og Phil Spector-aktig og kunne ha passet inn på Dusty Springfields Dusty in Memphis, mens balladen Shady Grove har elegant strykerarrangement, koring og akustisk gitar.



Like god er den eneste låta Yola har komponert alene, It Ain't Easier. Den mektige balladen byr på følelsesladd gospelvokal og glimrende countrysoul med elpiano, fele og steelgitar. Og tittelsangen har det karakteristiske munnspillet til Nashville-legenden Charlie McCoy, samt smakfull dobro. Den enkle balladen Rock Me Gently har mye soul i seg, men også fele og banjo.

I det hele tatt er side A best på dette albumet som selvsagt er utgitt på vinyl. På B-sida er låtene mer anonyme. Vince Gill greier ikke å heve duetten Keep Me Here over det ordinære, og bare Lonely The Night (med STOR vokal) og den spretne, personlige poplåta Still Gone matcher A-sidas høye standard.

Men alt i alt viser Yola så mye bra på Walk Through Fire at jeg allerede gleder meg til oppfølgeren. Anbefales spesielt folk med sans for Rumer, Dusty Springfield og Ray LaMontagne (som Auerbach også har produsert).