
La Dispute
Panorama
En kjærkommen retur
Fem år har gått siden La Dispute slapp sin siste fullengder. For Jordan Dreyer betyr det fem år med ferske tanker og erfaringer å fylle sin lyrikk med. Resultatet er en sømløs sonisk reise gjennom Dreyers sinn.
Det første man biter seg merke i når man lytter til La Dispute er selvsagt vokalen. Jordan Dreyer er vel så mye en historieforteller som vokalist, og hans mange betraktninger rundt temaer som angst, kjærlighet, savn, død etc. blir levert med kirurgisk presisjon. Panorama er intet unntak. Samtidig er dette Michigan-bandets første utgivelse på Epitaph Records, og deres andre med Will Yip bak spakene. Heller enn å forsøke å gjenoppfinne seg selv, fremstår Panorama mer som en kulminasjon av deres tidligere utgivelser.
Albumet beveger seg totalt sømløst fra A til Å. Med en flott og ambient intro som glir rett inn i Fulton Street I og II, starter albumet med et par meget direkte og intense låter. Her snakkes det om tematikk den observante lytter kjenner igjen fra fantastiske Wildlife fra 2011, og vi blir servert sterke melodier og bøtter av dynamikk. Det skapes en nerve som holder lytteren på tå hev gjennom hele albumet, og La Dispute insisterer nærmest på at lytteren skal gi sin fulle og hele oppmerksomhet til både det musikalske og det lyriske.
Samtidig er ikke dette deres sterkeste utgivelse, av flere grunner. Vokalen har nok blitt dyttet litt for langt bak i miksen, og det er vanskelig å få med seg mye som blir sagt. En ulempe når man vet hvor mye tekstene har å si for musikken. Når man først setter seg ned og leser tekstene ser man også at de er et knepp mer kryptiske enn de har vært tidligere. Dette er ikke nødvendigvis negativt, men man får ikke den samme umiddelbare reaksjonen man har fått fra tidligere album.
Med mine ankepunkt ute av veien kan vi igjen fokusere på det positive, for denne plata er virkelig god. Dette er et album man kommer til å oppdage nye ting ved hvert lytt, og det har vokst betraktelig på meg i skrivende stund, kontra når jeg først hørte albumet for noen dager siden. Håndverket som ligger til grunn her er intet annet enn solid, og det finnes ikke et eneste parti på denne plata jeg aktivt misliker. Spesielt de tre låtene før avslutningen You Ascendant, og spesielt The You Are (Hiding Place), er helt der oppe med de sterkeste låtene bandet har laget rent musikalsk.
Det er ikke noe poeng i å sove i timen når det kommer til La Dispute. Hele katalogen er fylt med musikalske opplevelser, og selv om de blir stadig mer rolige og kalkulerte, har de fortsatt til gode å bli kjedelige. Panorama er en nydelig utgivelse man gjør lurt i å aktivt lytte til. Og når de flotte tonene fra You Ascendant fader ut, gjør du lurt i å bare spille plata fra toppen igjen.
Det første man biter seg merke i når man lytter til La Dispute er selvsagt vokalen. Jordan Dreyer er vel så mye en historieforteller som vokalist, og hans mange betraktninger rundt temaer som angst, kjærlighet, savn, død etc. blir levert med kirurgisk presisjon. Panorama er intet unntak. Samtidig er dette Michigan-bandets første utgivelse på Epitaph Records, og deres andre med Will Yip bak spakene. Heller enn å forsøke å gjenoppfinne seg selv, fremstår Panorama mer som en kulminasjon av deres tidligere utgivelser.
Albumet beveger seg totalt sømløst fra A til Å. Med en flott og ambient intro som glir rett inn i Fulton Street I og II, starter albumet med et par meget direkte og intense låter. Her snakkes det om tematikk den observante lytter kjenner igjen fra fantastiske Wildlife fra 2011, og vi blir servert sterke melodier og bøtter av dynamikk. Det skapes en nerve som holder lytteren på tå hev gjennom hele albumet, og La Dispute insisterer nærmest på at lytteren skal gi sin fulle og hele oppmerksomhet til både det musikalske og det lyriske.
Samtidig er ikke dette deres sterkeste utgivelse, av flere grunner. Vokalen har nok blitt dyttet litt for langt bak i miksen, og det er vanskelig å få med seg mye som blir sagt. En ulempe når man vet hvor mye tekstene har å si for musikken. Når man først setter seg ned og leser tekstene ser man også at de er et knepp mer kryptiske enn de har vært tidligere. Dette er ikke nødvendigvis negativt, men man får ikke den samme umiddelbare reaksjonen man har fått fra tidligere album.
Med mine ankepunkt ute av veien kan vi igjen fokusere på det positive, for denne plata er virkelig god. Dette er et album man kommer til å oppdage nye ting ved hvert lytt, og det har vokst betraktelig på meg i skrivende stund, kontra når jeg først hørte albumet for noen dager siden. Håndverket som ligger til grunn her er intet annet enn solid, og det finnes ikke et eneste parti på denne plata jeg aktivt misliker. Spesielt de tre låtene før avslutningen You Ascendant, og spesielt The You Are (Hiding Place), er helt der oppe med de sterkeste låtene bandet har laget rent musikalsk.
Det er ikke noe poeng i å sove i timen når det kommer til La Dispute. Hele katalogen er fylt med musikalske opplevelser, og selv om de blir stadig mer rolige og kalkulerte, har de fortsatt til gode å bli kjedelige. Panorama er en nydelig utgivelse man gjør lurt i å aktivt lytte til. Og når de flotte tonene fra You Ascendant fader ut, gjør du lurt i å bare spille plata fra toppen igjen.
FLERE ANMELDELSER
Levi Henriksen & Babylon Badlands - Aldri var november så lys
Tidenes første livealbum fra Kongsvinger >>
Ulver - Liminal Animals
Ulver leverer framleis musikk på sin måte og med høg kvalitet på Liminal Animals >>
Great Tide - Daywatcher
Kvalitet, kvalitet og atter kvalitet. Great Tide leker ikke, de feinschmecker det! >>
Sondre Lerche - Two Way Monologue - 20th Anniversary
Et av hans beste album, nå på vinyl med 4 eksklusive bonuskutt >>
Paul McCartney & Wings - One Hand Clapping
Paul McCartney og Wings byr på en liten skattekiste med nye og gamle låter i den kinoaktuelle dokumentarfilmen "One Hand Clapping". >>