37-åringen fra Kristiansand har funnet tid til låtsnekring ved siden av familie og jobb. Heldigvis, må man få si! Resultatet er ni låter som utgjør debutalbumet Stay for Dinner. Hvor de aller fleste av dem er svært radiovennlige, og man drømmer om å høre dem fra AM-båndet i en gammel amerikaner med vinduene nede.

For albumet beveger seg mellom skranglete rock og country. Dessuten med en følelse av americana, med vibber fra vestkyst-rock fra 70-tallet, typ Eagles og Jackson Browne. Dette gir tidvis herlige resultater, som på singelen og høydepunktet Candid Eyes. Mens på Turning er det dratt mer mot tidlig Neil Young, men mer den «vær så snill, anerkjenn meg som rocker»-Neil Young fra denne tiden. Som Young er Øksendal også best når han holder sine egne musikalske fartsgrenser.



Samme problemet kan merkes på åpningssporet Starstruck og The Sun. Det låter litt forhastet, nesten som om vokalen ikke klarer å holde følge med instrumentene. Heldigvis er det nok av låter å ta av.

Ta for eksempel Like a Drum, som har et hjemsøkende refreng, og her skinner kanskje produksjonen til Kjetil Grande best også. Det soniske landskapet utforskes med en drivende kassegitar og en elektrisk gitar med tremolo som svarer i det fjerne, selvfølgelig med rikelig med stemningsgivende klang. Øksendal kunne med fordel tatt frem kassegitaren i bakgrunnen på brorparten av låtene, og skapt et større sound.

På sitt beste er Øksendal en spennende artist som fornyer et rockeuttrykk med en vitalitet en ikke hører ofte her på bjerget, mens andre ganger tenker man at det er like greit å sette på Kurt Vile. Det skal i alle fall ikke herske tvil om at Øksendal er en meget habil låtskriver som det blir spennende å følge med på i tiden som kommer.