Jenny Lewis' tekster er preget av kryptiske filmreferanser og oppveksten i Hollywood, hvor hun var barnestjerne og siden sang i indiebandet Rilo Kiley. Hun synger også ofte om fyll og festing, mens musikken er vakkert sunget popmusikk framført dyktige musikere. Men hun mangler særpreg, og flere av de mange radiovennlige låtene på On The Line er fort glemt.

Hennes fjerde soloalbum siden 2006 åpner bra med den elegante balladen Heads Gonna Roll, komplett med strykere og orgelsolo ved Benmont Tench fra Tom Petty & The Heartbreakers. Tench, Don Was (bass) og de legendariske trommisene Ringo Starr og Jim Keltner spiller også på den fengende singlen Red Bull & Hennessy, som avsluttes med en overdreven, komisk gitarsolo ved platas hovedprodusent Ryan Adams, før den stopper brått.



Beck har produsert to låter, og de skiller seg positivt ut: den 70-tallspregede Little White Dove, med hard tromme-beat og funky elpiano, og den enkle, fengende Rabbit Hole helt til slutt. Ellers liker jeg godt den hardtslående Party Clown, oppbygningen i balladen On The Line og widescreen-lydbildet og Lana Del Rey-stemningene i Hollywood Lawn.

Coveret med utringingen er forresten en referanse til coveret på forrige album, der hun var tekkelig kledd med jakke. On The Line er et godt, men ikke glimrende popalbum.