Weyes Blood er artistnavnet til amerikanske Natalie Mering (30). Hennes 4. album, Titanic Rising, har noen veldig høye topper, men også noen sanger jeg sliter med å like. Det forrige, Front Row Seat To Earth, var imidlertid etter min mening et av de beste som kom ut i 2016.

Etter en lovende opptakt med den majestetiske, drømmende A Lot's Gonna Change følger tre glimrende poplåter. Felles for dem er gammeldagse synthlyder, orkester-arrangementer, overjordiske stemninger og minneverdige melodier. Albumets førstesingle Andromeda har noen lekre gitardetaljer og takter som får meg til å tenke på Calling Occupants Of Interplanetary Craft. Denne Klaatu-låta var en hit for The Carpenters i 1977.

Og nettopp Karen Carpenters vakre stemme er slett ikke ulik Weyes Bloods. Bare hør på den fengende Everyday, som har en dramatisk avslutning. En av årets aller beste sanger! Nesten like god er Something To Believe, med cembalo, strykere, mørke stemninger à la Lana Del Rey og pianoballadestilen til Judee Sill.



Deretter kommer noen svevende og vanskelig tilgjengelige låter, før albumet gradvis tar seg opp igjen. Wild Time er avansert pop med et vell av instrumenter, Picture Me Better er en glimrende, gammelmodig ballade, etterfulgt av stryker-instrumentalen Nearer To Thee, der tittelen minner om salmen Nearer, My God, To Thee.

Weyes Blood er en særegen, dyktig artist som det er spennende å følge. Stemmen er smellvakker, og noen av låtene på Titanic Rising er fantastiske. Det er et helhetlig album med en helt egen stemning og bør nytes uavbrutt.