Fem år etter den herlige debuten, Rips, er Mary Timony (gitar/vokal), Betsy Wright (bass) og Laura Harris (trommer) tilbake med oppfølgeren, It´s Real, via Merge Records. Smart og fengende garasjepop skrev denne anmelderen da. Det er det fremdeles. Å lytte til Ex Hex sitt andre album skaper like stor begeistring. Minst.

Trioen videreutvikler det de var så flinke på forrige gang - en egen evne til å sette sammen drivende gode sanger som krydres av lekkert gitarspill og lekre melodier. På denne utgivelsen har de imidlertid stramma det til et par hakk, etablert et mer stilrent lydbilde, men uten å miste den lekne innstillinga.

Ex Hex holder seg i stor grad innafor en velkjent formel. Vi snakker gitarriff, rett fram beat, vers og refreng. Og alltid med det melodiøse i førersetet. Men selv om formelen er velkjent, er den ikke enkel å gjennomføre. I hvert fall ikke så trimma og velkomponert som Ex Hex gjør det.

Tough Enough åpner med en dritkult riff som lett kunne vært noe brødrene Young tok med seg til øvingslokalet. Deretter er det flere godbiter som skrur seg fast i lytteren. Særlig Rainbow Shiner og Another Dimension, med sine deilige 70-tallsriff og snertne vokal, og den pågående Radiate er steintøffe låter som det virkelig svinger av. Garasjepop, ja, men også powerpop, punkrock, rock´n roll og snev av hardrock. Ex Hex makter å røre sammen en glimrende mix som i det ene øyeblikket nikker til AC/DC og i det neste til Blondie. Men dette er bare knagger, mest av alt er Timony og co seg selv med et helt eget uttrykk. De har klart å skape en stil som for lytterne gjør det enkelt å høre at dette er Ex Hex. Det høres i soundet, i gitarspillet, i vokalen og i strukturene låtene har.

Ex Hex har etablert sin egen greie som ikke bare er gjenkjennelig, men som også har sin styrke i at det er solid utført. Albumet mangler kanskje den helt store låta, som for eksempel Hot and Cold på Rips, men har til gjengjeld flere jevnt over gode spor som får rockefoten til å ikke bare røre på seg, men kile seg fast i en behagelig stilling. Det er bare å hekte på seg luftgitaren og la seg rive med.

Om det ikke er sanger og et album som endrer lytterens livsanskuelse, som åpner opp muligheten til å gå i dybden i søken etter en større mening, så er det garantert underholdning som letter på humøret. Det kan være mye mening i det. Kanskje nettopp det som er meningen.



Bandets hjemmeside her