
Vømmølbasen og Porcelen Band
Vømmølbuen
Den 4. Vømmøl-plata byr på fengende sanger, gode tekster og folkrock
Som lyn fra klar himmel kommer Hans Rotmo med et nytt Vømmøl-album. Vømmøl Spellmannslag hadde enorm suksess med sine to første i 1974-75 før de ble oppløst. Det kom ei comebackplate i 1984, men Rotmo hadde da andre musikalske prosjekter, og ingen hadde regnet med flere plater etter at originalmedlem Geir Solheim døde i 2007.
Men nå har han slått seg sammen med yngre musikere, kalt Porcelen Band. De spiller blant annet trekkspill, fele, elbass, elgitar og trommer. Porcelenstrand er jo arbeiderbyen der en del av Vømmøl-universet hører hjemme. Den nye plata, Vømmølbuen, er en hyllest til den årlige Vømmølfestivalen i Verdal, som er basert på dugnad, og der hvem som helst kan varte opp med hva som helst av ideer, kostymer og doninger.
Det musikalske uttrykket er mer elektrisk enn Vømmøl Spellmannslag, som stort sett holdt seg til akustiske instrumenter. Det er et konseptalbum der Rotmos alias, Kristian Schravlevold, er hovedperson. Vømmølbasen, som han kaller seg her, spiller mandolin og både synger og snakker på de 13 korte låtene. Gamle Vømmøl-fans vil kjennne seg igjen i musikken og ikke minst tekstene. På Slankinga hører vi til og med den velkjente frasen "tiddlti, tiddlta". Og gamlingen fra Gammelpoteta dukker opp i Gammel-Jo.
To sanger skiller seg ut: Tittellåta Vømmølbuen er det nærmeste Vømmøl har vært countryrock, mens Sjølmeldinga er seig blues med elgitar og tekst som sparker i flere retninger. De beste melodiene er Plastcomfort, Beredskapsvisa og den vanvittige danseharseleringen Hubala hinka. De to sistnevnte byr på felesoloer. Ellers vil jeg si at trekkspillet til Berit Lillevold passer godt inn i lydbildet.
Vømmølbuen er et album som vil appellere til fans av Vømmøl Spellmannslag. Musikken er til å kjenne igjen, selv om den er mer elektrisk, og tekstene er like ironiske, skarpe eller vittige som før. Men melodiene går stort sett i opptråkka spor.
Men nå har han slått seg sammen med yngre musikere, kalt Porcelen Band. De spiller blant annet trekkspill, fele, elbass, elgitar og trommer. Porcelenstrand er jo arbeiderbyen der en del av Vømmøl-universet hører hjemme. Den nye plata, Vømmølbuen, er en hyllest til den årlige Vømmølfestivalen i Verdal, som er basert på dugnad, og der hvem som helst kan varte opp med hva som helst av ideer, kostymer og doninger.
Det musikalske uttrykket er mer elektrisk enn Vømmøl Spellmannslag, som stort sett holdt seg til akustiske instrumenter. Det er et konseptalbum der Rotmos alias, Kristian Schravlevold, er hovedperson. Vømmølbasen, som han kaller seg her, spiller mandolin og både synger og snakker på de 13 korte låtene. Gamle Vømmøl-fans vil kjennne seg igjen i musikken og ikke minst tekstene. På Slankinga hører vi til og med den velkjente frasen "tiddlti, tiddlta". Og gamlingen fra Gammelpoteta dukker opp i Gammel-Jo.
To sanger skiller seg ut: Tittellåta Vømmølbuen er det nærmeste Vømmøl har vært countryrock, mens Sjølmeldinga er seig blues med elgitar og tekst som sparker i flere retninger. De beste melodiene er Plastcomfort, Beredskapsvisa og den vanvittige danseharseleringen Hubala hinka. De to sistnevnte byr på felesoloer. Ellers vil jeg si at trekkspillet til Berit Lillevold passer godt inn i lydbildet.
Vømmølbuen er et album som vil appellere til fans av Vømmøl Spellmannslag. Musikken er til å kjenne igjen, selv om den er mer elektrisk, og tekstene er like ironiske, skarpe eller vittige som før. Men melodiene går stort sett i opptråkka spor.
FLERE ANMELDELSER
Kevin Morby - More Photographs (A Continuum)
Mye mer enn en kompanjong til fjorårets sterke album. >>
Harald Otterstad og Tor Andersen - Aunt Mary - Never Stop Your Wishful Thinking
Forbilledlig biografi om et av Norges beste 70-tallsband >>
Perry Dear and the Deerstalkers - Oh Dear! Perry Dear and the Deerstalkers in London
Bra 60-tallsretro fra norsk band >>
Honey Dijon - Black Girl Magic
Klassisk housemusik med attityd, och som får folk att stampa fötter. >>
El Caco - Uncelebration
Etter ein solid pause er El Caco igjen ute med ny musikk. Det har blitt litt nytt, men umiskjennelig likevel. >>
The Tallest Man on Earth - Henry St.
Svenske Kristian Matsson, bedre kjent under artistnavnet The Tallest Man on Earth, har gått fra soloprosjekter til å spille inn sitt nyeste album med et komplett band. >>
Metallica - 72 Season
Du veit kva du får, men legendene i Metallica imponerar likevel med 72 Seasons >>