Peter Perrett var frontmann i punkrockbandet The Only Ones. Bandet ga ut tre album på slutten av 70-tallet/overgangen til 80-tallet, og hadde en hit med Another Girl, Another Planet. Bandet hadde en relativt kort karriere, og etter hvert skulle Perrett trekke seg tilbake som aktiv musiker og vie nærmest all sin interesse til usunne medikamenter. Han levde så hardt en periode at det er åpenbart at han må være bygd av et sterkt materiale. Selv betegner han følelsen av å ha overlevd den perioden som å «være en kakerlakk etter et atombombeangrep».

Etter mange år utenfor musikkindustrien kom Perrett i 2017 ut med sitt første soloalbum, det kritikerroste albumet How The West Was Won. Et album som beviste at han fremdeles hadde noe å fare med som musiker og tekstforfatter. Med seg på laget hadde han sønnene Jamie og Peter Jr. på gitar og bass. Perrett har med seg sønnene på det nye albumet Humanworld også. Jamie har, i tillegg til å spille gitar, produsert plata og bidratt med den fine låten Master Of Destruction.

Tolv låter har fått plass på Humanworld. Det åpner finfint med I Want Your Dreams. En låt i rock-/new wave-landskapet, med Jenny Maxwell på koring. Hun har en stemme som står godt til Perrets innrøkte sang: «I want your dreams, fulfillment in your dreams/I want your memories, vivid and surreal/I want your picture staring back at me/I wanna savor every second of that delicious meal». Det fortsetter i tøff og fin stil på de to neste låtene Once Is Enough og Heavenly Day. Tre sterke låter åpner albumet altså.



Humanworld består av en fin miks av rolige låter og låter med mer rocka uttrykk. En av låtene i sistnevnte kategori er War Plan Red. Låten har også et politisk budskap. I teksten henviser Perrett til et stort nazimøte som ble avholdt i Madison Square Garden i 1939. Så retter han blikket framover mot dagens USA og kommenterer: «Some of my childhood heroes, my family and friends/I'm not ashamed to admit, are Americans/But the so-called free world stand for evil incarnate/So many people ignorant of the reasons for the hate».

Det kanskje sterkeste sporet på albumet er låten som sønnen Jamie Perrett har skrevet, før nevnte Master Of Destruction. Låten er en skikkelig rocker med den tøffe tekstlinjen: «You are the master of destruction/You specialise in breaking hearts». Kanskje er det et paradoks at den beste låten er skrevet av sønnen James, eller kanskje det tvert imot er et godt bilde på at Peter Perrett på tross av uvettig omgang med rusmidler likevel har greid å videreføre tekstlig og musikalsk talent til sønnene.

Akkurat som på How The West Was Won avslutter Perrett Humanworld med en rolig låt. Det er den aldeles nydelige Carousel. Det er en kjærlighetslåt, og Perrets sprukne stemme gjør avslutningen på albumet sterkt og rørende.

Det er en sterk oppfølger til How The West Was Won Peter Perrett har laget. Jeg har vanskelig for å si hvilket av de to som er det beste albumet, jeg tror jeg holder de for å være av omtrent samme kvalitet. Vår anmelder ga How The West Was Won 8/10, og det tror jeg jammen at Humanworld også er verdt.


Hjemmesiden til Peter Perrett