
Local Store
Magpie and the Moon
Sommermusikk med en fin dose melankoli
Local Store består av rutinerte Bjørn Klakegg på gitar og sang, Mattias Krohn Nielsen på gitar og sang, Magnus Tveten på bass og Tore Ljøkelsøy på trommer. Noen vil kjenne Klakegg igjen fra bandet Needlepoint. Som i Needlepoint skriver han også her låter og tekster, men han har fått betydelige innspill fra Mattias Krohn Nielsen (Beezewax, Pelicat, Kaja Gunnufsen) når det gjelder hvilke idéer som er verdt å ta vare på.
Etter et par gjennomlyttinger tenkte jeg at dette bare var koselig og sommerlig, men etter hvert skjønte jeg at det var mer dybde i musikken. Tekstene handler ikke bare om sommer, men også om høst og vinter. Det er lett å la seg «lure» av de sommerlige og lette tonene på albumet Magpie and the Moon. Under overflaten finner man en fin dose melankoli og lengsel. Det er akkurat sånne kontraster som gjør at musikk og kunst blir til noe større og mer meningsfylt.
Ta for eksempel låten Yellow Umbrella som handler om brudd/oppbrudd. Over nydelig gitarspill og strykere/synth synger Klakegg:
«The sound of the closing entrance door/Told me your goal ain’t the local store/And you don’t look back over your shoulder/A yellow umbrella is whirling away/Like an autumn leaf in a creek goes astray/Drifting through the street on dancing feet.» Det er sårt og vakkert på samme tid.
Det er rett og slett gode historier Klakegg og Local Store lager. Historier ikledd smakfulle og gode musikalske klær for alle årstider. En sentral historie er låten 1948. En liten novelle komprimert til fire vers. Her er et lite tekstutdrag: "The boy imagined grandad in a row of fleeing people/White flowers along their path turned red/And when at last the old man stopped/beneath the widest hardwood tree/He bowed his head in prayer." Resten er det opp til lytteren å finne ut av.
Gitarspillet må vi si litt om. Det er alt fra fint og vart fingerspill på akustisk gitar via slidegitar og tøff el-gitar med fuzz. Jeg er ikke så opptatt av gitarsoloer, men sjekk ut gitarsoloen mot slutten av åpningslåten Magpie and the Moon. Det er ikke bare godt håndverk, det er også friskt og tøft.
I presseskrivet står det at man kan høre Wilco, Dungen og Beatles i musikken. Jeg vet ikke om jeg er helt enig i det. Noe av musikken får meg til å tenke på Dungen, men Wilco og Beatles er mer far fetched om du spør meg. Det er for så vidt ikke så viktig heller, det viktigste er at musikken til Local Store gir lytterne gode opplevelser. Gjør den det, kan det jo være en idé å møte opp på Kafé Hærverk førstkommende torsdag, for da har bandet releasekonsert.
PS. Det er ikke ofte man kommenterer platecover, men dette coveret er spesielt. I den fine tegningen kan du finne referanser til låtene på plata. Det er tegna av Synne Amanda Salvesen.
Facebook-siden til bandet
Plateslipp på Kafé Hærverk
Etter et par gjennomlyttinger tenkte jeg at dette bare var koselig og sommerlig, men etter hvert skjønte jeg at det var mer dybde i musikken. Tekstene handler ikke bare om sommer, men også om høst og vinter. Det er lett å la seg «lure» av de sommerlige og lette tonene på albumet Magpie and the Moon. Under overflaten finner man en fin dose melankoli og lengsel. Det er akkurat sånne kontraster som gjør at musikk og kunst blir til noe større og mer meningsfylt.
Ta for eksempel låten Yellow Umbrella som handler om brudd/oppbrudd. Over nydelig gitarspill og strykere/synth synger Klakegg:
«The sound of the closing entrance door/Told me your goal ain’t the local store/And you don’t look back over your shoulder/A yellow umbrella is whirling away/Like an autumn leaf in a creek goes astray/Drifting through the street on dancing feet.» Det er sårt og vakkert på samme tid.
Det er rett og slett gode historier Klakegg og Local Store lager. Historier ikledd smakfulle og gode musikalske klær for alle årstider. En sentral historie er låten 1948. En liten novelle komprimert til fire vers. Her er et lite tekstutdrag: "The boy imagined grandad in a row of fleeing people/White flowers along their path turned red/And when at last the old man stopped/beneath the widest hardwood tree/He bowed his head in prayer." Resten er det opp til lytteren å finne ut av.
Gitarspillet må vi si litt om. Det er alt fra fint og vart fingerspill på akustisk gitar via slidegitar og tøff el-gitar med fuzz. Jeg er ikke så opptatt av gitarsoloer, men sjekk ut gitarsoloen mot slutten av åpningslåten Magpie and the Moon. Det er ikke bare godt håndverk, det er også friskt og tøft.
I presseskrivet står det at man kan høre Wilco, Dungen og Beatles i musikken. Jeg vet ikke om jeg er helt enig i det. Noe av musikken får meg til å tenke på Dungen, men Wilco og Beatles er mer far fetched om du spør meg. Det er for så vidt ikke så viktig heller, det viktigste er at musikken til Local Store gir lytterne gode opplevelser. Gjør den det, kan det jo være en idé å møte opp på Kafé Hærverk førstkommende torsdag, for da har bandet releasekonsert.
PS. Det er ikke ofte man kommenterer platecover, men dette coveret er spesielt. I den fine tegningen kan du finne referanser til låtene på plata. Det er tegna av Synne Amanda Salvesen.
Facebook-siden til bandet
Plateslipp på Kafé Hærverk
FLERE ANMELDELSER
Kevin Morby - More Photographs (A Continuum)
Mye mer enn en kompanjong til fjorårets sterke album. >>
Harald Otterstad og Tor Andersen - Aunt Mary - Never Stop Your Wishful Thinking
Forbilledlig biografi om et av Norges beste 70-tallsband >>
Perry Dear and the Deerstalkers - Oh Dear! Perry Dear and the Deerstalkers in London
Bra 60-tallsretro fra norsk band >>
Honey Dijon - Black Girl Magic
Klassisk housemusik med attityd, och som får folk att stampa fötter. >>
El Caco - Uncelebration
Etter ein solid pause er El Caco igjen ute med ny musikk. Det har blitt litt nytt, men umiskjennelig likevel. >>
The Tallest Man on Earth - Henry St.
Svenske Kristian Matsson, bedre kjent under artistnavnet The Tallest Man on Earth, har gått fra soloprosjekter til å spille inn sitt nyeste album med et komplett band. >>
Metallica - 72 Season
Du veit kva du får, men legendene i Metallica imponerar likevel med 72 Seasons >>