Selv om moderskipet Radiohead (i hvert fall når det gjelder nye utgivelser) har ligget til kai siden 2016, har frontmann Thom Yorke vært riktig så produktiv de siste månedene. Han ga ut filmmusikk i form av albumet Suspiria i oktober i fjor. Åtte måneder etterpå er han ute med en soloplate som har fått tittelen Anima.

Før og under innspillingen av albumet har Thom Yorke vært opptatt av drømmer og hvordan hjernen prosesserer tanker og opplevelser gjennom drømmene. Det hører man tydelig på musikken på Anima. Vi befinner oss rett og slett i et elektronisk drømmelandskap. Kanskje i enda større grad enn på den siste Radiohead-plata A Moon Shaped Pool, har han her gitt seg elektronikken i vold.

Plata starter i et litt skummelt og kjølig musikalsk klima med låten Traffic. Det er tunge rytmer og minimalistiske elektroniske klanger med Thoms messende stemme over. Neste låt ut er den mer iørefallende låten Last I Heard (He Was Circling the Drain). Nå er ikke teksten særlig munter selv om det er en nydelig låt: «Taken out with the trash, swimming through the gutter, swallowed up by the city, humans the size of rats.»

I Dawn Chorus - en låt som egentlig var laget for Radiohead – synger Yorke «In the middle of the vortex, the wind picked up/Shook up the soot from the chimney pot/Into spiral patterns of you, my love.» Det er poetisk, det er sterkt.



Mer minimalisme og mer lyrikk med snert i, kommer i den korteste låten på plata I Am a Very Rude Person. Med Thom Yorke-kloninger i koret og en ganske enkel basslinje, blir det riktig så effektfullt. Hvor frekk er Thom? Døm selv: “I’m breaking up your turntables/Now, I’m gonna watch your party die.”

Dette er ikke en koseplate man setter på for å koble av eller koble ut med. Yorke har sagt i intervju at når vi slutter å høre på trist og skummel musikk, har vi på en måte gitt opp. På Anima er det nok tristesse til alle som vil ha. Både musikk og tekst gir lytteren mye å tygge på, vi skal ikke slippe lett unna.

Det er i det hele tatt et dristig og frekt prosjekt Thom Yorke har bragt i havn. Han har så totalt gitt blaffen i om låtene har hit-potensiale eller ikke, han har bare fulgt eget hjerte og gitt ut det albumet han kunne stå inne for akkurat nå. Det er en dristighet man sjelden ser, og en dristighet som sikkert vil støte noen bort, for dette er musikk for de som har tid til, og interesse av, å gå i dybden.

P.S.
Muligens inspirert av arbeidet med filmmusikk, har Yorke parallelt med plateprosjektet samarbeidet med filmskaperen Paul Thomas Anderson. Sammen har de lagd en kortfilm med samme tittel som albumet. Noen av låtene på albumet danner bakteppe for kortfilmen som er tilgjengelig på Netflix fra i dag. Den er filmet i Praha og Provence. Stemningen i filmen er drømmeaktig, akkurat som stemningen i musikken.

Se Anima på Netflix