Den populære svenske artisten Veronica Maggio er ute med sitt sjette album. Ja, Veronica Maggio er så populær at hun satte ny publikumsrekord på Gröna Lund i sommer. 51000 så henne der i løpet av tre show. Hun har med andre ord fryktelig mye å leve opp til.

Maggio har laget noen skikkelige perler i sin karriere. Låter som Måndagsbarn, Satan i gatan , og Jag kommer er ypperlig og fengende pop-musikk som det nærmest er umulig å ikke like. Kan hun levere pop av samme kvalitet på Fiender är tråkigt ?

Hun starter ganske fint med låten Kurt Cobain. Den handler for så vidt ikke om den avdøde artisten, men det er en helt ok start på plata. Her er hun i nærheten av å få til det som gjør at mange liker henne så godt, nemlig å lage snerten og catchy pop.

Hun har skrevet de ti låtene på plata sammen med Jocke Berg, Simon Hassle og Agrin Rahmani. Tekstmessig handler det mye om vanskelig kjærlighet, oppbrudd og uteliv. Veronica er nå 38 år og man kan jo lure på hvor lenge hun skal synge om hjertesmerte, champagne, rosa drinker, og utelivet i Stockholm. Det er kanskje det livet hun lever, men man føler at det tekstlige universet er utforsket og godt nok beskrevet på de andre albumene.

Albumet er ellers solid produsert med masse godlyd og til dels gode arrangementer. Det kan også tippe over til å bli for svulstig, men det største problemet er at mange av låtene er inn-av-det-ene-øret-og-ut-av-det-andre-låter, både tekstlig og musikalsk.

Det fins unntak, heldigvis. Solen har gått ned er en pianobasert og hjerteskjærende vakker oppbruddsballade med vakre strykere i bakgrunnen. Det er triste saker: «Solen har gått ner/Inget kvar att se/Snälla ta mig med/Blinkar och sen ler/Jag har ingenstans att va/Bara tomma flaskor kvar/Men solen har gått ner/Och jag hör dig gå.» Det er etter min mening det beste sporet på albumet.

Tittellåten Fiender är tråkigt har en fin moral, men selv om det er en grei nok låt, treffer den ikke blinken i mitt pop-hjerte. Teksten er det imidlertid vanskelig å være uenig i: «Vi borde blivit vänner/Vänner är för evigt, de har man kvar/Fiender är tråkigt/Superdupertråkigt». Superdupertråkigt, faktisk!



Konklusjonen må bli at Veronica Maggio på sitt siste album famler litt i blinde og ikke helt finner den snerten og sprettenheten som preger noen av de beste låtene hun har laget. La oss håpe hun finner tilbake til den gode formen ved neste korsvei.



Les mer om Veronica Maggio her