Roy Wood er mannen som startet 60-tallets populære popgruppe The Move, deretter Electric Light Orchestra, som han trakk seg fra etter ett album, og så de glamrock- og 50-tallsrockinspirerte Wizzard, som hadde mange hits fra 1972-74.

Han spilte alle instrumentene på sitt første soloalbum, det suksessfulle Boulders (1973), likeså på oppfølgeren Mustard (1975), som floppet. Ikke lett å forstå, siden kvaliteten på låtene er høy. Det er mulig at plata sprikte for mye for folk, og det avfødte heller ingen hits.

Mustard har et stort høydepunkt i den overdådige poplåta Any Old Time Will Do, som burde ha vært en stor hit. Andre låter er inspirert av så forskjellige artister som Andrews Sisters, John Mayall, Beach Boys og Led Zeppelin. Det hele framføres med humor, noe også Roy Woods tegning på coveret viser.



Denne cd-remasteren har fått sju bonuskutt i form av singler med b-sider. En av dem, Oh What A Shame, ble i 1975 en forholdsvis stor hit i UK - men også Woods siste. Siden har han bare utgitt en håndfull album og singler. Men han turnerer fortsatt hver høst i hjemlandet, der høydepunktet er Wizzards juleklassiker I Wish It Could Be Christmas Everyday.

Denne utgivelsen er utstyrt med gode liner i coverheftet, som har bilder der Roy Wood spille på mange instrumenter. Vi ser også to av hans daværende kjæreste, Annie Haslam fra Renaissance, som korer på gromlåta The Rain Came Down On Everything.