Retro: Roy Wood
Mustard
Han spiller alt på dette varierte 1975-albumet som nå har fått 7 bonuskutt
Roy Wood er mannen som startet 60-tallets populære popgruppe The Move, deretter Electric Light Orchestra, som han trakk seg fra etter ett album, og så de glamrock- og 50-tallsrockinspirerte Wizzard, som hadde mange hits fra 1972-74.
Han spilte alle instrumentene på sitt første soloalbum, det suksessfulle Boulders (1973), likeså på oppfølgeren Mustard (1975), som floppet. Ikke lett å forstå, siden kvaliteten på låtene er høy. Det er mulig at plata sprikte for mye for folk, og det avfødte heller ingen hits.
Mustard har et stort høydepunkt i den overdådige poplåta Any Old Time Will Do, som burde ha vært en stor hit. Andre låter er inspirert av så forskjellige artister som Andrews Sisters, John Mayall, Beach Boys og Led Zeppelin. Det hele framføres med humor, noe også Roy Woods tegning på coveret viser.
Denne cd-remasteren har fått sju bonuskutt i form av singler med b-sider. En av dem, Oh What A Shame, ble i 1975 en forholdsvis stor hit i UK - men også Woods siste. Siden har han bare utgitt en håndfull album og singler. Men han turnerer fortsatt hver høst i hjemlandet, der høydepunktet er Wizzards juleklassiker I Wish It Could Be Christmas Everyday.
Denne utgivelsen er utstyrt med gode liner i coverheftet, som har bilder der Roy Wood spille på mange instrumenter. Vi ser også to av hans daværende kjæreste, Annie Haslam fra Renaissance, som korer på gromlåta The Rain Came Down On Everything.
Han spilte alle instrumentene på sitt første soloalbum, det suksessfulle Boulders (1973), likeså på oppfølgeren Mustard (1975), som floppet. Ikke lett å forstå, siden kvaliteten på låtene er høy. Det er mulig at plata sprikte for mye for folk, og det avfødte heller ingen hits.
Mustard har et stort høydepunkt i den overdådige poplåta Any Old Time Will Do, som burde ha vært en stor hit. Andre låter er inspirert av så forskjellige artister som Andrews Sisters, John Mayall, Beach Boys og Led Zeppelin. Det hele framføres med humor, noe også Roy Woods tegning på coveret viser.
Denne cd-remasteren har fått sju bonuskutt i form av singler med b-sider. En av dem, Oh What A Shame, ble i 1975 en forholdsvis stor hit i UK - men også Woods siste. Siden har han bare utgitt en håndfull album og singler. Men han turnerer fortsatt hver høst i hjemlandet, der høydepunktet er Wizzards juleklassiker I Wish It Could Be Christmas Everyday.
Denne utgivelsen er utstyrt med gode liner i coverheftet, som har bilder der Roy Wood spille på mange instrumenter. Vi ser også to av hans daværende kjæreste, Annie Haslam fra Renaissance, som korer på gromlåta The Rain Came Down On Everything.
FLERE ANMELDELSER
The Black Keys - Ohio Players
Skivebom med skiveutglidning. To til tre gode låter av totalt fjorten er ironisk imponerende til å være Dan Auerbach og Patrick Carney. Kanskje er det Beck sin skyld. >>
Vampire Weekend - Only God Was Above Us
Brooklyn-bandet er tilbake med et sterkt, dog noe desillusjonert, album >>
The Good The Bad The Zugly - Decade of Regression
De nye prinsene av rodeoen. Femten år i bransjen markeres med en blanding av gamle og nye ideer. Lavterskel og høyt taknivå. >>
Chelsea Wolfe - She Reaches Out To She Reaches Out To She
Chelsea Wolfe sitt syvende studioalbum er hennes sterkeste utgivelse på flere år. >>
Metteson - Look To A Star
Etterlengtet og solid debut etterlater oss tilstrekkelig forsynt heller enn sulten på mer. >>
Bokassa - All Out Of Dreams
Bomber og granater, kuler og krutt. Bokassa leverer blitzkrieg rock full av høyspenning. >>