Det er i disse dager 40 år siden de fem medlemmene i The Aller Værste! hadde sin første øving i Kaptein Amlands vei i Laksevåg. Etter en singel (Blålys/På vei hjem) og en EP (Dans til musikken), kom de ut med klassikeren Materialtretthet på LP i 1980. Det er en hjørnesteinsutgivelse i historien om norsk rock/ska/postpunk/new wave, eller hvordan man nå ellers velger å kategorisere musikken til TAV! Albumet står som en påle i norsk musikkhistorie og ble nummer seks på listen over de hundre beste norske plateutgivelsene i Morgenbladets kåring for noen år siden.

Album nummer to, som også skulle bli deres siste ordinære album, har ikke fått helt den samme klassikerstatusen. Nå er imidlertid Disniland i de tusen hjem ute i nyutgivelse på vinyl. Denne gangen får vi ikke bare én vinyl, men to. Den første vinylen er plata i sin helhet slik den ble gitt ut i 1981. På vinyl nr. to ligger singlene og ep-en TAV! ga ut. I tillegg er det et knippe uutgitte låter her. Det er liveinnspillingene av Hjem igjen, De hemmelige soners triks, Lett bytte og Sikkerhetsservice. I tillegg har Søster, søster ny tekst og kommer i et fint og originalt arrangement. Det er interessant å høre disse «nye» låtene, og de holder et høyt nivå. Verdt å nevne er det at det følger med et flott og innholdsrikt hefte med bilder fra øvinger, konserter og turnéer.

Det første som slår meg når jeg hører låtene, er hvor forbanna friskt, organisk, originalt og relevant det fremdeles høres ut. De fem medlemmene var aldri virtuoser på sine respektive instrument, men sammen var de dynamitt, sammen lagde de låter som var skrudd sammen på en svært spennende måte. De fire låtskriverne Sverre Knudsen, Chris Erichsen, Lasse Myrvold og Harald Ørn, leverte sterke låter på rekke og rad de få årene TAV! var aktive.

De som har et nært og sterkt forhold til musikken og tekstene til TAV! trenger ingen spesielle anbefalinger når det gjelder de gamle låtene, men til glede for nye lyttere skal jeg likevel si litt om noen av dem:

Tittellåten Disniland i de tusen hjem (Myrvold) innledes med det legendariske farfisaorgelet Det er en statusrapport over samfunnet anno 1981, men kunne like godt vært skrevet i 2019. Ordmesteren Lasse Myrvold greide å lage tekster som var både surrealistiske og sosialrealistiske på samme tid. Noen ganger i stikkordsform, andre ganger mer konkret.

Et par timer (Øhrn) er tekstlig sett mer sosialrealisme om meningen med livet og om hvordan den jevne mann og kvinne lever sine ofte grå liv.

De fornøyde (Erichsen) er en låt om viktigperene som tar avgjørelser når verden brenner. Så går de hjem og sover godt om natta. Heftig tromming av Ketil Kern, sammen med «detektivgitar», farfisa og sprettent basspill gjennomsyrer låta.



Får det ikke til (Knudsen) er et frustrert sukk og hjertesukk over livets vanskeligheter. Dette er av de mer rocka øyeblikkene til TAV! og inneholder den klassiske tekstlinjen «Tilværelsen stinker sånn/jeg får spandere noen drinker på’n/alltid no’ som frister han/å returnere til Disniland».

Så er Harald Øhrn i Arild Nyquist-humør og går på slang hos Store, sterke damer, Lasse Myrvold tegner fascismens/nazismens grimme ansikt i Sterk og stor («Du ville bli som pappa/nå vil du bli som Hitler») og Sverre Knudsen er i det mer lekne og lett surrealistiske hjørnet tekstlig sett i Ideal, ideal: «Paradis, paradis/TV-kjøkken og pastis/Paradis, Paradis/Dagsrevy og jordbæris».

Jeg kunne sagt noe om alle låtene på plata, men jeg må nesten stoppe der og overlate resten til lytterne.

Det er mye som blir gjenutgitt og relansert for tiden. Ikke alt er verdt å betale for eller låne øre til. Sånn er det definitivt ikke med reutgivelsen av «Disniland i de tusen hjem»! Det er en nyutgivelse til glede for både de som allerede er fans, og for nye lyttere som vil sette seg inn i hva som rørte seg i norsk musikkliv tidlig på 80-tallet.

Hvordan TAV! ville ha utviklet seg om de hadde fortsatt etter dette albumet blir en øvelse i kontrafaktisk historieskriving, så det skal jeg ikke gi meg inn på. Det som er sikkert, er at nyutgivelsen av Disniland i de tusen hjem på alle måter er et sterkt norsk musikkhistorisk dokument som mange forhåpentligvis vil ha mye glede av framover.


Les mer om The Aller Værste her