CHICKN ble dannet i 2012, albumdebuterte i 2016 og ga ut sin andre plate i fjor. Nå er bandet fra Athen ute med sitt tredje album via Inner Ear Records

Bel Esprit er en fengslende utgivelse som blander ulike sjangre på en innholdsrik måte. Her er rock, blues, soul og psych, men også snev av art-rock og synth-pop. Albumet tar lytteren med på en rundtur som byr på mange underholdende øyeblikk.

Flesteparten av de ni sporene på skiva holder høyt nivå. Alle er ikke like umiddelbare, men krever konsentrasjon fra lytterens side. Dette er ikke låter du skipper gjennom, som du har i bakgrunnen eller på øret mens du sitter på ergometersykkelen på treningssenteret og glaner tomt på Storage Hunters på TV-skjermen. Skal du inn i Bel Esprit og CHICKNs univers, må du senke skuldrene og ta deg tid. Da sniker låtene seg inn, da vokser de steg for steg, og da fanger de til slutt din oppmerksomhet.

Med Bel Esprit høyt på anlegget er det lett å drømme seg bort. Bandet spiller oppfinnsomt, viser kreativ bruk av instrumenter og måter å sette sammen låtene på. Det er kosmisk, psykedelisk og med en livlig vokal. For hver gjennomlytting dukker det opp nye vendinger og elementer.

Tittelsporet er en god start der det finner sin behagelige rytme, og holder den samme litt sløve takta de vel fem minuttene låta varer. Tangenter og bassen er drivkraften i den mer hastige Sweet Geneva. Infrared Panda Club er en artig, men også nokså kaotisk låt, som likevel blir sterkere jo mer spilletid den får. Candle Fly er ikke direkte dårlig, men albumets svakeste spor med sitt 80-talls-ballade-preg, der spesielt denne bruken av auto-tune på vokalen virker som en unødvendig effekt.

På siste halvdel av Bel Esprit er CHICKN virkelig i slag. Her må du følge med. Her understreker de hvilke kvaliteter og potensial de har som band. Her følger de opp tendensene som begeistra lyttere av den selvtitulerte debuten fra 2016 og særlig fjorårets WOWSERS! fikk smake på.

Evening Primrose er likefrem rock´n roll som sparker hardt i fra seg, og som viser en tøff kombo mellom gitar og synth. Videre fyller She´ll Be Apples rommet med nydelig psych-pop, mens Moon Underwater er en slags prog-rock-variant som skifter, om ikke nødvendigvis rytme, så melodilinjer.

Albumets beste spor, i hvert fall i skrivende stund, er Die To Make A Living (Reprise). Dette er psych på sitt beste - den lange introen, den pulserende bassen og trommene, og den stilige gitaren som fyller lydbildet før vokalen gjør sin entré.

Chickn Tribe (Slight Return) er en litt sær låt som likevel har noe tiltrekkende ved seg, og som runder av en meget sterk tredjeutgivelse fra et av Hellas mest spennende band. Sett CHICKN i spilleren og du vil garantert få en stor lytteopplevelse!



Følg bandet på Facebook