Stay Young dukket opp av intet i starten av året med singelen Sidewalks. Bandet har siden den gang sluppet singler på rekke og rad i påvente av debutalbumet. Nå er albumet her, og er du glad i radiovennlig papparock vil du finne mye å like med Stay Young.

Det er ikke tvil om at bandet har sementert uttrykket sitt og liker du én låt er det derfor lett å like flere. Dessverre blir ikke albumdebuten like bra som man kunne håpet på. Låtene er bra skrudd sammen og produksjonen sitter, men på det jevne føles det kalkulert og oppskriftsmessig.

Gitarene utgjør sammen med vokalen ryggraden i låtene. Enkle, effektive, og kule riff danner en forsiktig liten bølge vokalen enkelt kan surfe på gjennom låtene. Den svevende og avslappede vokalen kler låtene godt, men er til tider såpass bakoverlent at den blir anonym.

Flere av albumets ti låter glimter til med unektelig driv og sterke refrenger som raskt kan snike seg inn i hjernebarken. Som helhet blir det imidlertid mye av det samme og låtene glir fort over i hverandre.



Walk Through Walls og The North seiler sammen med Sidewalks opp som høydepunktene. Spesielt når de på Walk Through Walls og The North skrur opp den etterlengtede trøkken mot slutten av albumet får man følelsen av at det bor mye i bandet. Stay Young gir anerkjennende nikk flere retninger og du vil finne mange spor av bandets inspirasjoner i låtene. Heldigvis klarer bandet å pakke alt sammen til deres særpregede uttrykk.

Selv om vinteren akkurat har startet sitt inntog begynner jeg å glede meg til sommeren. Entry of Exit Park slår meg nemlig som det perfekte sommeralbumet. Albumet som svever i bakgrunnen mens du jekker opp en lunken pils i parken, gliser mot den klare blå himmelen mens du venter på at grillen skal bli varm.