Duoen Belle Sonder består av nordmannen Eirik Bøen Gravdal (Odda/Bergen) og engelskmannen Liam Cook (Manchester). Bandet, som tidligere har gitt ut EP-en Belle Sonder, sier sjøl at de henter inspirasjon fra rock, elektrorock og postrock og at debutalbumet Collected er rotfestet innafor disse sjangrene. For å sette musikken enda mer i kontekst er noen av forbildene til bandet Mogwai, Sigur Ros, Rival Consoles og Beach House.

Det er ganske stor musikalsk spennvidde på debutalbumet. Den første låten på plata, Follow er en instrumentallåt i reneste Dinosaur jr.-stil. Oppfølgeren Through the Former starter med synthlyder før kassegitar og vokal tar over. Etter hvert utvikler låten seg i mer postrock/shoegaze-retning. Supple har spor av elektronika (ikke allergiframkallende), og Softly er fin dream pop.

En av de fineste låtene på albumet er Melancholy Love, en aldeles nydelig og drømmeaktig låt om komplisert kjærlighet. «It’s amazing how you feel/ In your dreams where you can heal/We can try to hide our love from/The fear your thinking of.» Kompliserte og usikre relasjoner ser i det hele tatt ut til å være en slags tekstlig rød tråd i låtene til Belle Sonder.


I try to hide it/I’m trying to break you/I’ve been deceiving/Learning to fake

Fra og med Melancholy Love syns jeg albumet virkelig viser sin styrke. Combust er en mørk, stemningsfull låt som nesten får det til å gå kaldt nedover ryggen på en. «You’re never enough» messer Gravdal. Så følger Baikal som i starten minner om inngangen til Dinosaur Jr-låten Out There, men som tar avgårde i mer progrock-stil etter hvert. Tøffe partier avløses av mer melodiøse i løpet av de fire minuttene låten varer. Med den hypnotiske og drømmende vokalen blir dette til en riktig så bra låt.

Så avsluttes albumet med nydelige Somewhere So Cold som ganske riktig kan gi et kaldt inntrykk, men som mot slutten dreier inn i psykedelia-land og gir oss en fin avslutning på et variert og fint album.

Belle Sonder skal ha masse cred for at de lager musikk som vil prøve ut ting framfor å lage mer forutsigbar A4-musikk. I disse dager da det gis ut mye musikk som er pen, glatt og godt produsert, men som ikke gir særlig tyggemotstand er det befriende at det dukker opp band som Belle Sonder. De trengs virkelig i det norske musikklandskapet, og det er bare å sjekke dem ut først som sist.


Facebooksiden til Belle Sonder