Helt til det siste var Leonard Cohen en damenes mann. På sin siste plate Thanks for the Dance – utgitt tre år etter hans bortgang - fortsetter han å fortelle historier om kjærlighet og det ofte vanskelige, men spennende samspillet mellom mann og kvinne både i fysisk og åndelig forstand.

«I should have seen it coming/After all I knew the chart/Just to look at her was trouble/It was trouble from the start», synger han på første låt på plata, Happens to the Heart. Det setter standard for tematikken på flere av låtene.

Kanskje minnes også Leonard sin gode venninne og tidligere samboer Marianne Ihlen i låten Moving On. Eller kanskje ikke. Det går i hvert fall an å lese det inn i tekstlinjene «And now you're gone, now you're gone/As if there ever was a you/Queen of lilac, Queen of blue/Who's moving on, who's kidding who.» Når Cohen synger med sin dype, malmfulle røst og blir strålende akkompagnert av mandolin og gitar er det uansett en dypt rørende sang.

Også den tredje låten på plata, The Night of Santiago handler om hans (erotiske) forhold til kvinner. Bak forsiktig klassisk gitar, klapping og fin koring forteller han historien om en kvinne han kurtiserte. «I didn't fall in love of course/It's never up to you.»

Det er mer erotikk her. Denne gangen i valsetakt i tittellåten: «It was fine, it was fast/We were first, we were last/In line at the/Temple of Pleasure». Med Jennifer Warnes på kor, kan det nesten ikke bli dårlig. Det er også andre sterke musikere med på albumet, som f.eks. Beck, Daniel Lanois, Feist og Damien Rice.



Thanks for the Dance er fullført og produsert av sønnen Adam Cohen og er basert på skisser og opptak gjort under innspillingen av det forrige albumet You Want it Darker. Og Adam Cohen har gjort en aldeles glitrende jobb både som produsent og når det gjelder instrumenteringen på plata. Det er klassiske gitarer, det er strykere, det er vidunderlig koring og velplasserte synth-tepper. Det låter gjennomført fint og riktig. Hvis det var noen som kunne gjøre dette i Leonard Cohens ånd, måtte det antagelig være sønnen, som også er musiker og har flere egne utgivelser bak seg.

Det er i grunnen ikke så mange svake punkt å finne på de ni låtene på Thanks for the Dance. De låtene som utmerker seg er den nydelige Happens to the Heart, Moving On, It’s Torn og The Hills, men alle låtene er så sterke på alle vis at det er nesten umulig å velge.

Der den forrige plata var hjerteskjærende - nesten til det uutholdelige - er Thanks for the Dance mer fylt av melankoli, kjærlighet og begjær. Det er både vemodig og trist at dette antagelig er de siste sangene vi får høre fra en av de virkelig store poeter og sangsmeder verden har sett, men samtidig er det godt å vite at albumet vil stå seg meget sterkt når katalogen til Cohen skal vurderes. «I sailed like a swan», synger han i The Hills. Det gjorde du sannelig, Leonard. Takk for alle sangene!