
Elephant Stone
Hollow
Dystopisk vakkert fra Stone
Psych-bandet Elephant Stone fra Montreal slipper endelig nytt album. Hollow er det sjette i rekka siden starten i 2009, og følger opp den glimrende forgjengeren, Ship Of Fools, fra 2016. I mellomtiden har frontmann Rishi Dhir i tillegg lekt seg med flere sideprosjekter, deriblant bandet MIEN med medlemmer fra The Black Angels og The Horrors.
Hollow holder seg innenfor det samme Stone-universet som tidligere. Her er svevende og melodiøs psych-pop, men samtidig har bandet gått i en mer eksperimentell retning enn før. Innspillingen har foregått i Dhirs eget studio og er ifølge ham selv et dystopisk sci-fi-konseptalbum tydelig inspirert av klassikere som for eksempel Tommy av The Who og S.F. Sorrow av The Pretty Things, og deler av The Beatles´ psykedeliske fase.
Dhirs legger den alvorlige siden til og ville med Hollow skrive sanger om en verden full av ulykkelige sjeler som ser ut til å ha mistet forbindelsen med hverandre. There are a lot of unhappy people out there who are trying to find a way out. They are looking for meaning and something to believe in … or nothing to believe in. We all want the same thing but are trying to achieve it in different ways, sier han blant annet i omtalen av albumet via labelen Fuzz Club.
Elephant Stones nye utgivelse kan oppleves krevende i starten, men det er så absolutt en utgivelse som befester Rishi Dhirs kapasitet som låtskriver og musikernes kvalitet som band. Albumet er inndelt i to deler, begynnelsen og slutten. Verden slik vi kjenner den har gått til helvete, en ny oppstår, men de ansvarlige spolerer sjansen og opprettholder ødeleggelsene. Vi går altså rundt i ring og gjør de samme feilene, samtidig som vi er maktesløse mot regjerende maktmennesker. Det lyder kjent og Dhirs nøler ikke med å rette spotlighten mot synderne.
Hollow er en mørkere plate enn hva Dhirs og co har levert tidligere. Den mangler de sommerlige feelgood-låtene som letter på humøret, men er her likevel suverene spor som lytteren vil finne glede i tross det dystopiske budskapet. Elephant Stone tar nye steg med sitt sjette album og setter en egen standard for seg selv og andre psych-band. Det har nok vært en slags befrielse for musikerne selv å lage denne plata. Og: Det hadde vært mektig å se bandet fremføre dette i liveformat!
Følg bandet på Facebook
Hollow holder seg innenfor det samme Stone-universet som tidligere. Her er svevende og melodiøs psych-pop, men samtidig har bandet gått i en mer eksperimentell retning enn før. Innspillingen har foregått i Dhirs eget studio og er ifølge ham selv et dystopisk sci-fi-konseptalbum tydelig inspirert av klassikere som for eksempel Tommy av The Who og S.F. Sorrow av The Pretty Things, og deler av The Beatles´ psykedeliske fase.
Dhirs legger den alvorlige siden til og ville med Hollow skrive sanger om en verden full av ulykkelige sjeler som ser ut til å ha mistet forbindelsen med hverandre. There are a lot of unhappy people out there who are trying to find a way out. They are looking for meaning and something to believe in … or nothing to believe in. We all want the same thing but are trying to achieve it in different ways, sier han blant annet i omtalen av albumet via labelen Fuzz Club.
Elephant Stones nye utgivelse kan oppleves krevende i starten, men det er så absolutt en utgivelse som befester Rishi Dhirs kapasitet som låtskriver og musikernes kvalitet som band. Albumet er inndelt i to deler, begynnelsen og slutten. Verden slik vi kjenner den har gått til helvete, en ny oppstår, men de ansvarlige spolerer sjansen og opprettholder ødeleggelsene. Vi går altså rundt i ring og gjør de samme feilene, samtidig som vi er maktesløse mot regjerende maktmennesker. Det lyder kjent og Dhirs nøler ikke med å rette spotlighten mot synderne.
Hollow er en mørkere plate enn hva Dhirs og co har levert tidligere. Den mangler de sommerlige feelgood-låtene som letter på humøret, men er her likevel suverene spor som lytteren vil finne glede i tross det dystopiske budskapet. Elephant Stone tar nye steg med sitt sjette album og setter en egen standard for seg selv og andre psych-band. Det har nok vært en slags befrielse for musikerne selv å lage denne plata. Og: Det hadde vært mektig å se bandet fremføre dette i liveformat!
Følg bandet på Facebook
FLERE ANMELDELSER
Jon Anderson & The Band Geeks - Live – Perpetual Change
Holder stemmen til ex-Yes-vokalisten på 80? >>
Beck - Singler og medvirkelser 2020-2025
Etter 6 år uten album fra Beck, men en rekke singler og samarbeid, er det på tide med en samlet anmeldelse >>
Yndling - As Fast as I Can og It's Almost Like You're Here
Noen har hvisket Yndling noe i øret om produsering >>
Sharon Van Etten - Sharon Van Etten And The Attachment Theory
Suksessfull kollaborasjon i splittelsens tid >>
Avantasia - Here Be Dragons
I over 20 år har Tobias Sammet invitert ulike artistar til sitt Avantasia-prosjekt. Denne gongen går han tilbake til røtene. >>
Levi Henriksen & Babylon Badlands - Aldri var november så lys
Tidenes første livealbum fra Kongsvinger >>
Ulver - Liminal Animals
Ulver leverer framleis musikk på sin måte og med høg kvalitet på Liminal Animals >>