
Elephant Stone
Hollow
Dystopisk vakkert fra Stone
Psych-bandet Elephant Stone fra Montreal slipper endelig nytt album. Hollow er det sjette i rekka siden starten i 2009, og følger opp den glimrende forgjengeren, Ship Of Fools, fra 2016. I mellomtiden har frontmann Rishi Dhir i tillegg lekt seg med flere sideprosjekter, deriblant bandet MIEN med medlemmer fra The Black Angels og The Horrors.
Hollow holder seg innenfor det samme Stone-universet som tidligere. Her er svevende og melodiøs psych-pop, men samtidig har bandet gått i en mer eksperimentell retning enn før. Innspillingen har foregått i Dhirs eget studio og er ifølge ham selv et dystopisk sci-fi-konseptalbum tydelig inspirert av klassikere som for eksempel Tommy av The Who og S.F. Sorrow av The Pretty Things, og deler av The Beatles´ psykedeliske fase.
Dhirs legger den alvorlige siden til og ville med Hollow skrive sanger om en verden full av ulykkelige sjeler som ser ut til å ha mistet forbindelsen med hverandre. There are a lot of unhappy people out there who are trying to find a way out. They are looking for meaning and something to believe in … or nothing to believe in. We all want the same thing but are trying to achieve it in different ways, sier han blant annet i omtalen av albumet via labelen Fuzz Club.
Elephant Stones nye utgivelse kan oppleves krevende i starten, men det er så absolutt en utgivelse som befester Rishi Dhirs kapasitet som låtskriver og musikernes kvalitet som band. Albumet er inndelt i to deler, begynnelsen og slutten. Verden slik vi kjenner den har gått til helvete, en ny oppstår, men de ansvarlige spolerer sjansen og opprettholder ødeleggelsene. Vi går altså rundt i ring og gjør de samme feilene, samtidig som vi er maktesløse mot regjerende maktmennesker. Det lyder kjent og Dhirs nøler ikke med å rette spotlighten mot synderne.
Hollow er en mørkere plate enn hva Dhirs og co har levert tidligere. Den mangler de sommerlige feelgood-låtene som letter på humøret, men er her likevel suverene spor som lytteren vil finne glede i tross det dystopiske budskapet. Elephant Stone tar nye steg med sitt sjette album og setter en egen standard for seg selv og andre psych-band. Det har nok vært en slags befrielse for musikerne selv å lage denne plata. Og: Det hadde vært mektig å se bandet fremføre dette i liveformat!
Følg bandet på Facebook
Hollow holder seg innenfor det samme Stone-universet som tidligere. Her er svevende og melodiøs psych-pop, men samtidig har bandet gått i en mer eksperimentell retning enn før. Innspillingen har foregått i Dhirs eget studio og er ifølge ham selv et dystopisk sci-fi-konseptalbum tydelig inspirert av klassikere som for eksempel Tommy av The Who og S.F. Sorrow av The Pretty Things, og deler av The Beatles´ psykedeliske fase.
Dhirs legger den alvorlige siden til og ville med Hollow skrive sanger om en verden full av ulykkelige sjeler som ser ut til å ha mistet forbindelsen med hverandre. There are a lot of unhappy people out there who are trying to find a way out. They are looking for meaning and something to believe in … or nothing to believe in. We all want the same thing but are trying to achieve it in different ways, sier han blant annet i omtalen av albumet via labelen Fuzz Club.
Elephant Stones nye utgivelse kan oppleves krevende i starten, men det er så absolutt en utgivelse som befester Rishi Dhirs kapasitet som låtskriver og musikernes kvalitet som band. Albumet er inndelt i to deler, begynnelsen og slutten. Verden slik vi kjenner den har gått til helvete, en ny oppstår, men de ansvarlige spolerer sjansen og opprettholder ødeleggelsene. Vi går altså rundt i ring og gjør de samme feilene, samtidig som vi er maktesløse mot regjerende maktmennesker. Det lyder kjent og Dhirs nøler ikke med å rette spotlighten mot synderne.
Hollow er en mørkere plate enn hva Dhirs og co har levert tidligere. Den mangler de sommerlige feelgood-låtene som letter på humøret, men er her likevel suverene spor som lytteren vil finne glede i tross det dystopiske budskapet. Elephant Stone tar nye steg med sitt sjette album og setter en egen standard for seg selv og andre psych-band. Det har nok vært en slags befrielse for musikerne selv å lage denne plata. Og: Det hadde vært mektig å se bandet fremføre dette i liveformat!
Følg bandet på Facebook
FLERE ANMELDELSER
The Hold Steady - Open Door Policy
Craig Finn og kompani holder stødig kurs i kjente musikalske farvann, men tekstene får dem i ubalanse. >>
Clap Your Hands Say Yeah - New Fragility
Alec Ounsworth blir mer politisk, og utvider sitt musikalske lydbilde. >>
Annette Gil - Teenage Rage
Glem Lady Gaga! Hils på Lady Gugu og alle de andre damene i Annette Gils univers! >>
Death By Unga Bunga - Heavy Male Insecurity
Ingenting er usikkert når det kommer til denne gjengen >>
Wig Wam - Never Say Die
Velkommen tilbake Wig Wam, vi visste det kanskje ikkje sjølve, men gud kor vi har savna dykk! >>
Omtale: Metallica - Metallica
I år er det 30 år siden Metallica slapp sitt selvtitulerte album, bedre kjent som The Black Album, og ble et av verdens største band >>
Steven Wilson - THE FUTURE BITES
Prog-veteran og 5.1 remikser extraordinaire gjør det ikke lett for seg selv. >>