The Beatniks ble dannet i Oslo i 1961 og var et av landets mest populære band på 60-tallet. I 1969 skiftet restene av bandet navn til Titanic, og først i 1982 var Beatniks tilbake med ny besetning. Siden har de spilt hvert år, anført av gitaristen og vokalisten Svein Finjarn (73).

Det har vært skiftende besetninger, og på det nye albumet Here's To You er det bare tre igjen av dem som spilte på det forrige i 2008: Finjarn, Per Bakkelund (trommer) og Tom-Arild Andersson (keyboards, vokal). Nå har de fått med seg Per Fredrik Kjølner på gitar og vokal, Bjørn Jensen på sax og Bjørnar Strøm på bass.

De har brukt over tre år på å lage den nye plata, som har hele 16 låter. Det står noen ord om hver av dem på coveret til denne cd-en, som inntil videre ikke kan strømmes. Jeg må si jeg er imponert over kvaliteten, og særlig de åtte første låtene er helt topp.

Tittelsangen Here's To You er en medrivende humørperle skrevet av Eigil Berg fra New Jordal Swingers, hvor jo Finjarn var medlem fra 1976-82. Han børster støvet av den smektende balladen When I Come Home fra NJS-albumet Close Up (1977), hvor dobro blir spilt som en mandolin i det tette lydbildet.

Like bra er Modern Cowboy, som er 50-tallsinspirert rock av typen Dave Edmunds er sterk på - her med banjo som bonus. Beatniks gjør en god og hardtslående versjon av The Shadows' Peace Pipe (de startet jo som instrumentalt shadowsband). Who's Gonna Want er Byrds-inspirert popmusikk med 12-strenger og flotte vokalharmonier.

Det er også fire coverlåter her, og best er Slim Harpos boogielåt fra 1966, Shake Your Hips, som Beatniks ofte gjør live. Vi får også Joe Liggins & The Honeydrippers' bluesballade One Sweet Letter og Bonnie Guitars countryhit fra 1957, Dark Moon, komplett med Jordanaires-aktig koring. Men jeg syns deres versjon av James Intvelds Perfect World er like anonym som gitarinstrumentalen Benjamin (som imidlertid har en fin folkemusikk-intro og munnharpe).

The Beatniks gjør ellers nye versjoner av to av bandets beste singlelåter fra 60-tallet. De lykkes best på Am I Losing Your Love, som her har fått ska-rytmer, trekkspill og cha-cha-cha-avslutnng. Derimot syns jeg ikke det nye arrangementet av Love Is A Beautiful Thing kan måle seg med originalen fra 1966.

Jeg digger Kjølners sjarmerende, fartsfylte poplåt Watchin' My Baby Dance, som får meg til å tenke på Traveling Wilburys og byr på både banjo og gitarsolo. Helt topp er også Finjarns countryrocker I'm Movin' On og avslutningslåta Another Road - skrevet av Anders Westhagen (eks The Teencats), som også spiller gitar på Beatniks' versjon, der mandolin er rytmegitar.

The Beatniks viser seg fra en rekke gode sider på Here's To You, og de gjør både pop, rock, instrumentaler, r&b og country på sin beste plate siden 80-tallet.