Den amerikanske soulvokalisten, Lee Fields, debuterte allerede i 1969 og hadde lenge en relativ stabil karriere med mindre hits og flere samarbeidsprosjekter. Men det er først i løpet av 2000-tallet at artisten har fått en skikkelig oppblomstring. Med The Expression har han utgitt flere album, og sammen med avdøde Charles Bradley og Sharon Jones har Fields på mange måter bidratt til å re-etablere soul og funk.

Startskuddet for denne ´renessansen´ skjedde sent i 1990-åra da Fields utga Let´s Get A Groove On. Fram til 1998 hadde sangeren for det meste gitt ut plater via labelen Ace, men med denne utgivelsen satte han virkelig standarden for gjenopplivinga av hvordan funky soul hørtes ut back in the days. Albumet ble opprinnelig lansert på Desco Records, som senere ble delt i Daptone Records og Soul Fire, og er nå henta fram fra arkivet og ute i ny remastra versjon. Som backing band finner vi Descos husband, The Soul Providers, og som korsanger blant anna nevnte Sharon Jones.

Og dette groover, det er det ingen tvil om. Fields gir alt fra begynnelse til slutt. Allerede under introen, der hovedpersonen selv innleder om hva vi her skal høre og hvordan det hele kom i stand, begynner det å krible i armer og bein. Nå blir det moro! Tittelsporet setter for alvor i gang beaten, før Fields funker oss gjennom en rekke deilige, dansbare spor, som for eksempel Watch That Man, Let A Man Do What He Wanna Do, Steam Train, I´m A Millionaire og funk/blues-balladen, Take It Or Leave It. Det Fields leverer her, er mange hakk over det han har gjort før og etter. Her er han på maksnivå.

Med Let´s Get A Groove On viser Fields fram en råere versjon av seg selv enn mange kanskje er vant til. Vi får en framføring som åpenbart gir lytteren James Brown-vibber, og selv om ingen kan erstatte funkens Gudfar, nærmer Fields seg på denne utgivelsen i hvert fall kneskålene til Brown. Det er rytmisk og godt komponert, med et glimrende samarbeid mellom bass og trommer, melodiøs blåserekke og tangentbruk, og funky gitarriff. Fields står for sterke vokalprestasjoner og hele skiva er presentert i en småfrekk produksjon.

Albumet utkom like før millenniumskiftet, men er likevel for deg som er svak for tidlig 70-talls soulfunk. Spill opp til dans i din egen stue!