Darling West er en duo på sitt 4. album, etter at Kjetil Steensnæs har sluttet. Men han spiller likevel steelgitar på to låter. Som vanlig synger Mari Kreken nydelig og hennes ektemann Tor Egil Kreken briljerer i stor grad som bassist. Kåre Chr. Vestrheim har produsert, korer og spiller en del instrumenter.

We'll Never Know Unless We Try har flere lavmælte sanger enn forgjengeren While I Was Asleep (2018). Et eksempel er den stemningsfulle åpningen med Hey There, som har et uimotståelig refreng. Den fengende Make It Last har et lekkert gitarriff og en melodi som liksom bare glir av gårde.



Can't Help It er strålende popmusikk med steelgitar og stemninger inspirert av 70-tallets Laurel Canyon i California. Tøff bassing har også den innsmigrende balladen Try, i tillegg til lekker perkusjon og slidegitar.

Side B av vinylutgaven er mer akustisk, så som den fengende True Friends, komplett med munnspill og mandolin. Jeg digger også avslutningslåta When Mountains Fall, der vi bare hører banjo, munnspill og perkusjon. Dette er suggererende "hillbilly-folk" à la Gillian Welch. Før den kommer albumets høydepunkt, Hold On. Her synger Kreken-paret tostemt en melodi som bare vokser for for gang jeg hører den. Også teksta er helt topp. Låta hadde ikke skjemt ut ei Fleetwood Mac-plate!

Darling West har med We'll Never Know Unless We Try lagd sitt beste album. Jeg syntes ikke det de første gangene jeg spilte det, kanskje fordi det ikke er så umiddelbart som forgjengeren. Men plata blir faktisk bare bedre og bedre for hver lytting.