Darling West
We'll Never Know Unless We Try
Velspilt, vakker norsk-americana som vokser for hver gjennomlytt
Darling West er en duo på sitt 4. album, etter at Kjetil Steensnæs har sluttet. Men han spiller likevel steelgitar på to låter. Som vanlig synger Mari Kreken nydelig og hennes ektemann Tor Egil Kreken briljerer i stor grad som bassist. Kåre Chr. Vestrheim har produsert, korer og spiller en del instrumenter.
We'll Never Know Unless We Try har flere lavmælte sanger enn forgjengeren While I Was Asleep (2018). Et eksempel er den stemningsfulle åpningen med Hey There, som har et uimotståelig refreng. Den fengende Make It Last har et lekkert gitarriff og en melodi som liksom bare glir av gårde.
Can't Help It er strålende popmusikk med steelgitar og stemninger inspirert av 70-tallets Laurel Canyon i California. Tøff bassing har også den innsmigrende balladen Try, i tillegg til lekker perkusjon og slidegitar.
Side B av vinylutgaven er mer akustisk, så som den fengende True Friends, komplett med munnspill og mandolin. Jeg digger også avslutningslåta When Mountains Fall, der vi bare hører banjo, munnspill og perkusjon. Dette er suggererende "hillbilly-folk" à la Gillian Welch. Før den kommer albumets høydepunkt, Hold On. Her synger Kreken-paret tostemt en melodi som bare vokser for for gang jeg hører den. Også teksta er helt topp. Låta hadde ikke skjemt ut ei Fleetwood Mac-plate!
Darling West har med We'll Never Know Unless We Try lagd sitt beste album. Jeg syntes ikke det de første gangene jeg spilte det, kanskje fordi det ikke er så umiddelbart som forgjengeren. Men plata blir faktisk bare bedre og bedre for hver lytting.
We'll Never Know Unless We Try har flere lavmælte sanger enn forgjengeren While I Was Asleep (2018). Et eksempel er den stemningsfulle åpningen med Hey There, som har et uimotståelig refreng. Den fengende Make It Last har et lekkert gitarriff og en melodi som liksom bare glir av gårde.
Can't Help It er strålende popmusikk med steelgitar og stemninger inspirert av 70-tallets Laurel Canyon i California. Tøff bassing har også den innsmigrende balladen Try, i tillegg til lekker perkusjon og slidegitar.
Side B av vinylutgaven er mer akustisk, så som den fengende True Friends, komplett med munnspill og mandolin. Jeg digger også avslutningslåta When Mountains Fall, der vi bare hører banjo, munnspill og perkusjon. Dette er suggererende "hillbilly-folk" à la Gillian Welch. Før den kommer albumets høydepunkt, Hold On. Her synger Kreken-paret tostemt en melodi som bare vokser for for gang jeg hører den. Også teksta er helt topp. Låta hadde ikke skjemt ut ei Fleetwood Mac-plate!
Darling West har med We'll Never Know Unless We Try lagd sitt beste album. Jeg syntes ikke det de første gangene jeg spilte det, kanskje fordi det ikke er så umiddelbart som forgjengeren. Men plata blir faktisk bare bedre og bedre for hver lytting.
FLERE ANMELDELSER
Vampire Weekend - Only God Was Above Us
Brooklyn-bandet er tilbake med et sterkt, dog noe desillusjonert, album >>
The Good The Bad The Zugly - Decade of Regression
De nye prinsene av rodeoen. Femten år i bransjen markeres med en blanding av gamle og nye ideer. Lavterskel og høyt taknivå. >>
Chelsea Wolfe - She Reaches Out To She Reaches Out To She
Chelsea Wolfe sitt syvende studioalbum er hennes sterkeste utgivelse på flere år. >>
Metteson - Look To A Star
Etterlengtet og solid debut etterlater oss tilstrekkelig forsynt heller enn sulten på mer. >>
Bokassa - All Out Of Dreams
Bomber og granater, kuler og krutt. Bokassa leverer blitzkrieg rock full av høyspenning. >>
Skvadron - Står i Flammer
Det nokså ferske bandet Skvadron er ute med sitt andre album, og det har vorte ei berg og dal-bane, fylt av energi, høge toppar, og eit par skarpe svingar. >>