
Electric Feat
S/T
Herlig småharry rockegalskap fra Hellas
Den greske labelen Inner Ear Records fortsetter å lansere underholdende album. Sist ut er Electric Feat fra Aten, en kvartett med lokale pubvenner som frontes av vokalist Georgios Dimakis, for noen kanskje bedre kjent som Prins Obi. I den sterke bakrekka finner vi gitarist Dionysis Nanos (Dr. Nanos), bassist Themos Ragousis (Madam Manthos) og trommis Kostas Stergiou (The Tree). Her er det fres i lungene!
Bandets selvtitulerte debutskive kommer til å røykfylle stua di med tunge riff, hardtslående trommer og en energisk vokal. Electric Feat blander hard rock og psykedelia fra sent 60-/tidlig 70-tall på en forrykende måte. Musikerne dypper føttene i samme balje som for eksempel tyngden til Blue Cheer og finessene til The Doors, men uten å bli stående bomfast i gamledager. Inspirasjonskildene er tydelige, men låtene til Electric Feat er ikke hårreisende retro. Gjengen lander bredbeint på riktig side.
Den latterlige fete starten på åpningslåta, It's Alright (With You), hekter tak i deg med en gang. Den fuzza bassen, trommene som gjør sin entré, det korte vokale utbruddet, så gitarspillet, og deretter drivet i Dimakis vers og refreng. En skikkelig killerlåt som gir ølsmak i munnen.
Electric Feat holder tempoet og presisjonsnivået oppe gjennom de ni resterende låtene på albumet. Ved første gjennomlytting kan det virke litt kaotisk, men etter hvert oppdager man at intensiteten blir foldet ut i et oppfinnsomt lagarbeid og et låtmateriale som har stor bredde. Det er strengt, men også behagelig, momentant, men også behersket. Bandet varierer og låtene vokser på lytteren. Fiffige gitardetaljer, dype bassganger, tykkhudet trommespill og en vokal det er sting i. Det er vanskelig å ønske seg noe mer.
Det er en fabelaktig debut Electric Feat skjenker oss som er glade i tung rockemusikk. Åpningssporet er nevnt, men her er flere låter som fortjener å løftes fram som gode eksempler på hvordan grekerne lykkes med sitt prosjekt. Uten at albumet har direkte svake spor, vil jeg personlig trekke frem Lizard Queen og The Caveman med sine bluesaktige framstillinger, det slagkraftige i både riff, rytme og sang i Song of Disobedience, Leather Jacket og Blackwood Secrecy (nydelig slutt her), og sist, men ikke minst, Fogdancing, en fenomenal låt, hvordan den åpner opp etter introen, seigt med et førstesklasses gitarriff.
Det kommer stadig vekk spennende band og artister innen ulike sjangre fra Hellas. Musikkscenen der fortjener virkelig større oppmerksomhet. Med sitt første album gir Electric Feat nok et bidrag til den greske rockehimmelen, i selskap med band som Chickn, Naxatras og Baby Guru for å nevne noen.
Bandets selvtitulerte debutskive kommer til å røykfylle stua di med tunge riff, hardtslående trommer og en energisk vokal. Electric Feat blander hard rock og psykedelia fra sent 60-/tidlig 70-tall på en forrykende måte. Musikerne dypper føttene i samme balje som for eksempel tyngden til Blue Cheer og finessene til The Doors, men uten å bli stående bomfast i gamledager. Inspirasjonskildene er tydelige, men låtene til Electric Feat er ikke hårreisende retro. Gjengen lander bredbeint på riktig side.
Den latterlige fete starten på åpningslåta, It's Alright (With You), hekter tak i deg med en gang. Den fuzza bassen, trommene som gjør sin entré, det korte vokale utbruddet, så gitarspillet, og deretter drivet i Dimakis vers og refreng. En skikkelig killerlåt som gir ølsmak i munnen.
Electric Feat holder tempoet og presisjonsnivået oppe gjennom de ni resterende låtene på albumet. Ved første gjennomlytting kan det virke litt kaotisk, men etter hvert oppdager man at intensiteten blir foldet ut i et oppfinnsomt lagarbeid og et låtmateriale som har stor bredde. Det er strengt, men også behagelig, momentant, men også behersket. Bandet varierer og låtene vokser på lytteren. Fiffige gitardetaljer, dype bassganger, tykkhudet trommespill og en vokal det er sting i. Det er vanskelig å ønske seg noe mer.
Det er en fabelaktig debut Electric Feat skjenker oss som er glade i tung rockemusikk. Åpningssporet er nevnt, men her er flere låter som fortjener å løftes fram som gode eksempler på hvordan grekerne lykkes med sitt prosjekt. Uten at albumet har direkte svake spor, vil jeg personlig trekke frem Lizard Queen og The Caveman med sine bluesaktige framstillinger, det slagkraftige i både riff, rytme og sang i Song of Disobedience, Leather Jacket og Blackwood Secrecy (nydelig slutt her), og sist, men ikke minst, Fogdancing, en fenomenal låt, hvordan den åpner opp etter introen, seigt med et førstesklasses gitarriff.
Det kommer stadig vekk spennende band og artister innen ulike sjangre fra Hellas. Musikkscenen der fortjener virkelig større oppmerksomhet. Med sitt første album gir Electric Feat nok et bidrag til den greske rockehimmelen, i selskap med band som Chickn, Naxatras og Baby Guru for å nevne noen.
FLERE ANMELDELSER
Eigil Berg - I musikkens tjeneste
Velskrevet, informativ musikkbok fra New Jordal Swingers-sjefen >>
David Bowie - Moonage Daydream
Soundtracket til årets beste musikkdokumentar, med liveopptak og nye mikser >>
Hedvig Mollestad & Trondheim Jazzorkester - Maternity Beat
Nå kan du også ta del i stort øyeblikk fra Moldejazz. >>

ANBEFALTE KONSERTER
Kjøp billetter her
Øyafestivalen
Arctic Monkeys
Oslo Spektrum
Depeche Mode
Telenor Arena
Bergenfest
Röyksopp
Oslo Spektrum
Trondheim Rocks