Jeff Lynne var 18 år da han ble hyrt som gitarist av Birmingham-bandet Nightriders i 1966. Året etter skiftet de navn til The Idle Race og overlot det meste av låtskrivingen og vokalen til Lynne. Lurt, for han skrev sofistikerte poplåter av høy kvalitet og det som i ettertid er blitt kalt Toytown Popsike (psykedelisk pop med artige, nesten barnlige tekster).

Deluxe Edition av debutalbumet The Birthday Party fra 1968 er dobbel. Disk 1 har monoutgaven og 9 bonuskutt som er hentet fra singler og alternative versjoner (som er utgitt fra før). Den andre cd-en har stereoutgaven, der man likevel brukte monoversjonen av ei av låtene, Sitting In My Tree. En seinere utgitt versjon med falsk stereo er inkludert som bonuskutt. Åpningslåta på albumet er et godt argument for å spille stereoutgaven. Skeleton and the Roundabout burde ha blitt en stor hit!



Jeg vil påstå at The Birthday Party er en klassiker. 10 av de 13 låtene er glimrende, anført av perler som The Lady Who Said She Could Fly, End of the Road, I Like My Toys og tittelkuttet (som har bursdagssangen Happy Birthday som intro). Det er lett å høre innflytelsen fra The Beatles her.

Også bandets første singler, som vi får i form av bonuskutt her, er av høy kvalitet: (Here We Go Round) The Lemon Tree (skrevet av eks-Nightrider Roy Wood), Days of the Broken Arrows og den avanserte Imposters of Life's Magazine fra 1967:



Også The Idle Races 2. album, Idle Race fra 1969, anbefales på det varmeste. I 1970 sluttet Jeff Lynne for å bli med i Roy Woods The Move, hvorpå de også dannet Electric Light Orchestra. De tre andre i The Idle Race ga ut et album i 1971 (som jeg syns er ordinært).

Coverheftet til denne doble cd-utgaven av The Birthday Party er illustrert med singlecovere og bilder. Dessverre har ikke Lynne latt seg intervjue, men vi får noen uttalelser fra bandets gitarist Dave Pritchard. Alle medlemmene lever, og det ble tatt bilde av de fire før konserten med Jeff Lynne's ELO på Wembley stadion i 2017.