Oslobandet spiller musikk som like godt kunne ha vært utgitt i 1962, 1963 og 1964, på gamle instrumenter, ikledd retro klær. Tidligere har de utgitt fire ep-er og en single. To av ep-ene og singlen kom ut samtidig i 2016 under navnet Thunderthrill, så man jo si at det var debutalbumet.

Men Six-String Holiday er deres første lp-plate. 14 låter, hvorav 10 er instrumentale. De fire medlemmene har psevdonymer: Perry Dear, Bert Andrews, Barry Brumble og Magnus Merrington. Men vi vet at lederen er Per Øydir, som tidligere har spilt i band som Kåre & The Cavemen, The Indikation og Peter Berry & The Shake Set. I de to førstnevnte var han organist, men her spiller han 6-strengers bass, også kalt barytongitar, som har rollen som en sologitar.

For hver låt står det på coveret hvem som spiller hva og hvilke instrumentmerker. Det er mye orgel her, både av typen Farfisa og Vox. Tre av låtene er klart Shadows-inspirerte: Mallorca Inn (med cha-cha-cha-avslutning), Bouncing Bass (i beste Jet Harris & Tony Meehan-stil) og Cortina, der Andrews spiller mer enn bare bass og orgel.



Vi får tre filmlåter: Et oppfinnsomt arrangement av The Hills Are Alive fra The Sound of Music i et høyt tempo, en litt for streit Theme from A Summer Place og en fantastisk versjon av Tom Jones' James Bond-hit Thunderball.

Aller best liker jeg den sjamerende, uskyldige åpningslåta Tonight, som er vokalbasert merseybeat anno 2020, Tell Me Why, som byr på vokalharmonier, munnspillsolo og ungdommelig spilleglede (selv om jeg mistenker gruppa for å ha passert førr), og en mollstemt versjon av Little Richard-klassikeren Keep a-Knockin' med et original arrangement og en outro som låner litt fra ...Og så kom Helgenen frem.

Glimrende er også "krim"-instrumentalene Theme from "Krüger & Krogh" (oppkalt etter Barry Brumbles norske tegneserie) og Loran C, som har navn etter et tidligere hemmelig navigasjonssystem. Og det er artig å høre I dovregubbens hall, nesten femti år etter at Aunt Mary lagde den første norske rockeversjonen.

Perry Dear & The Deerstalkers har med Six-String Holiday lagd et meget godt album som det oser spilleglede av. De er riktignok ikke fantastiske vokalister, men instrumentalt kan de måle seg med de beste.