Sondre Lerche er ikke en kar som ligger på latsiden. Han slapp essay-samlingen Alle sanger handler om deg tidligere i år og har hittil i år hatt flere konserter alt fra alene hjemme i egen stue til Store Studio med Kringkastingsorkesteret. I dag er Lerche ute med sitt nye album, Patience. innspillingen av albumet begynte for over syv år siden, og da det fikk navnet midtveis i prosessen kom det etter hans egen beskrivelse av musikken: patient music – tålmodig musikk. Sånn samfunnet er nå, med Covid-19, viser tittelen seg å være særdeles treffende.

Patience kan oppsummeres som et lekent album. Det inneholder fengende poplåter som You Are Not Who I Thought I Was, som ble sluppet tidligere i år. Den har en munterhet over seg og et fengende refreng som man fort tar seg i å synge med på. Det er lett å forstå at denne låta ble sluppet som singel, det er en typisk radio-låt.

Prate-partiet i tittellåta Patience der han faktisk bruker emojier (!), er en morsom detalj og et eksempel på hvordan Lerche tenker utenfor boksen. Han gjør sin egen greie, og hvis man tenker at med så lang merittliste som han har bak seg kan han vel ikke utvikle seg mer, tar man feil. Patience er både minimalistisk og storslagent på samme tid.

Tekstene til Sondre Lerche byr også på sårbarhet. Dette finner vi et eksempel på i den nydelige låta I Love You Because It’s True

«This is the most outrageous gift that I could give to you / Surrendering to a lover’s lies / Insisting that they’re true / Oh this is the way our parents used to live / Let’s do the opposite of everything they did / It isn’t so hard to do / I love you because it’s true»



Sondre Lerche har bodd i USA i lang tid, men Patience er i hovedsak spilt inn i Bergen med bade hans faste musikere og nye samarbeider. På låta Are We Alone Now har han blant annet fått med seg Kjetil Møster som byr på glimrende saksofonspill. Der tidligere nevnte You Are Not Who I Thought I Was er en enkel poplåt som er lett å svelge, krever Are We Alone Now mer av lytteren. Tekstmessig er låta ganske enkel på et vis, samtidig som den er interessant og får en til å tenke med tematikken rundt at vi alle skal dø alene.

«Are we alone now / We’ve always been / Even if fear allows the terrorist to win / Lovers and killers do it / Even soulmates die alone»

På Put The Camera Down er det et helt fantastisk strykerspill som er til å bøye seg i støvet av. Strykerne og vokalen skaper en symbiose som får fram gåsehud på armene. Dette er rett og slett kunst!

Det samme må sies om låta Why Would I Let You Go» Partiene med kun det minimalistiske, nesten litt såre gitarspillet sammen med vokalen til Lerche står i sterk kontrast til partiene der strykerne er med som oppleves nesten sakralt. Det er et samspill mellom alle instrumentene i låta som gjør låta til rene kunstverket.

Musikkvideoen til That’s All There Is er satt sammen av bilder han har fått tilsendt fra følgere og fans i tillegg til hans egne bilder. Låta er nydelig og teksten er vakker, men musikkvideoen bør likevel trekkes fram i denne sammenheng, for den setter et ekstra perspektiv til låta.

« That’s all there is / A stream of captures»



Siste låt ut på Patience er låta My Love is Hard To Explain. Det er en litt seig og kul låt. Det er noe sexy over de dype saksofontonene på denne, og det er skikkelig behagelig å høre på. En skikkelig fin avslutning på Patience, rett og slett.

Patience er et variert og allsidig album. Til tross for mange gjennomlyttinger kan man ta seg i å stadig legge merke til nye detaljer ved låtene ved hver gjennomlytting. Det kan være en tekstlinje man plutselig biter seg ekstra merke i, et instrument man ikke la merke til forrige gang, noe med vokalen til Sondre Lerche, eller noe annet. Ved å kombinere lette radiohits og kompliserte arrangementer har Lerche klart å lage et album som bør treffe de fleste. Sondre Lerche er en sabla dyktig tekstskriver og musiker, og viser at han definitivt fortjener en plass i norsk kulturliv fortsatt. Som en på twitter skrev til han i dag: «hvis du ikke vinner en spellemann for det mesterverket her så skal jeg personlig stjele en og gi den til deg». For Patience er utvilsomt et mesterverk.

Sondre Lerches hjemmeside