Fra en nedlagt garnfabrikk i Rogaland kommer Ormskrik med sitt selvtitulerte debutalbum. Er du glad i god gammel thrash metal kan Ormskrik være et band for deg.

Selv om pionerarbeidet innen thrash metal ble gjort for ca. 40 år siden er det ikke nødvendigvis de gamle legendene som i dag gjør sjangeren spennende. Det gjør imidlertid thrash-revival bandene som tar klassiske thrash-elementer inn i en ny æra. Med debutalbumet føyer Ormskrik seg inn i blant dissse. De skylder åpenbart mye til pionerene fra 80-tallet, men samtidig dyrker de frem sitt eget unike uttrykk innenfor sjangeren.

Selv om Ormskrik kan beskrives som blackened thrash metal leverer rogalendingene en mer moderne vri på sjangeren som man gjerne forbinder med grunnleggerne i Aura Noir. Ormskrik kan nemlig på mange måter beskrives som kjærlighetsbarnet til Power Trip og Behemoth. De kombinerer sømløst Power Trips drivende crossover thrash med Behemoths massive svartmetall, til et uttrykk som er både sjangertro og nyskapende.

Sjangre og bandparalleller betyr i realiteten lite. Det eneste som virkelig betyr noe er hvorvidt albumet er bra eller ikke.

Det korte svaret er ja. Albumet er en kruttpakke av forrykende låter, feite riff og storslåtte partier.

Destroyer of Worlds, Helheim og Eye for an Eye seiler opp som albumets sterkeste låter. Destroyer of Worlds har et enormt fengende og groovy thrash-riff som gir låten en rød tråd. Selv om låten dras noe langt er det vanskelig å være kritisk til en så storslått og gjennomarbeidet låt.



Helheims eksplosivitet forsterkes av det instrumentale introsporet Vegen Til som med stemningsfull akustisk gitarklimpring gir en kjærkommen pustepause. Helheim gir dessuten et godt eksempel på hvordan bandet makter å kombinere det forrykende maskineriet trommene og bassen utgjør med melodisk teft i gitarmelodiene.

Eye for an Eye demonstrerer Ormskriks musikalske spekter, og er den perfekte avslutningen på albumet. Sangen starter heseblesende og galopperer ned øregangene dine, men omtrent midtveis i låta skifter de tempo og roer gradvis ned, helt til de avslutter med akustiske gitarer. Hardt og stort til følsomt og atmosfærisk uten at det føles unaturlig.

Produksjonen på albumet er dessuten upåklagelig. Alle i bandet får nok av boltreplass i lydbildet og til og med små intrikate detaljer fra trommene kommer klart fram i det massive lydbildet.

Med drivende riff og storslåtte partier er det med andre ord mye å like. Det er åpenbart at de har brukt mye tid på å dyrke frem sitt særegne uttrykk. Selv enkelte låter faller gjennom uten å gjøre nevneverdig inntrykk er det stort sett en sterk debut fra rogalendingene.

Ormskriks selvtitulerte debutalbum er en hardtslående og kompromissløs utgivelse som bør etablere dem som et av Norges mest lovende metallband.