«Fri oss fra den trua på at alt e svart og kvitt»

Likholmen er ute med sitt tredje album, Evigferd. Vinylutgaven er en dobbel-LP hvor de har lagt på EP-en Blindskär fra 2016 på A-siden.

Likholmen er et prosjekt/band som består av musiker, ildsjel, og produsent Erling Ramskjell på vokal og gitar, «kungen av vispop», Stefan Sundström på vokal, spelemannprisvinner Ingeborg Oktober på vokal, Kåre Riibe Ramskjell på tangenter og kor, Martin Losvik, estetikk og Hallstein Sandvin på bass, perkusjon og elektronikk. I tillegg er Markus Wisth Edvardsen med på trommer.

Albumet baserer seg på et bestillingsverk Likholmen skrev for Varangerfestivalens åpningskonsert Northern Soul i 2018 og på låtskriversiden bidrar Erling Ramskjell med sju låter og Stefan Sundström med fem låter. Ikke uventet er bidragene til de to kompisene fulle av musikalsk og tekstlig tyngde.

Der mange vil vite hva Stefan Sundström står for, er det nok færre som vet hvilken fin musiker og låtskriver Erling Ramskjell er. Det er virkelig på tide han får lyskasteren på seg. Gjennom mange år som medlem i diverse band som Ada Vada, Schtimm og Dubel Darr, som artisten Æ, og nå som sitt egentlige jeg, Erling Ramskjell, har han bak seg en imponerende samling låter med dybde og mening. Tekstene hans er verdt et eget studium. De er fulle av språklige finurligheter, samtidig som de er relativt forståelige og veldig langt fra å være pretensiøse eller klisjéfylte.

Ta låten Sprukne Klokke f.eks. Den er foruroligende, grøssende vakker og antagelig noe av det aller beste Ramskjell har skrevet. Teksten - og videoen - peker på menneskenes grove misbruk av naturressurser og at vi er veldig dårlig til å ta konsekvensen av signalene som naturen sender ut: «Sprukne klokke har en egen sang/ring ei sannhet som e uten ord/Ingen lytta. Ingen spør/ ...korsen kom vi hit». Låten tonefølges av dunkende basstromme-hjerteslag, sakrale, murrende synth-tepper, piggtrådgitar som flerrer luften, nakne pianotoner og klokkeklar sang. Et lite mesterverk av en låt.



Og det er mer. Den vakre, såre og stillferdige Dit vi aldri når, hvor han får god hjelp av Ingeborg Oktober sin glassklare og lyse vokal, holder høy standard. Ingeborg Oktober og Erling Ramskjell har tidligere sunget duetter med stort hell. Nå gjør de det igjen med utmerket resultat. Ingeborg Oktober synger også sammen med Sundström på den triste og fine 1000 famnars djup. På Ka fins det for me viser hun hvor godt en stemme kan ligge i øret. Aldeles fabelaktig!

Ett av bidragene fra Sundström, Havets kvarn er å finne på albumet Domedagspredikan som han ga ut i fjor. Sundström har andre flotte bidrag, som Nu reser jag hem, og Aska i din munn. Han synger også tøft og raspete på Ramskjell-låten Fri oss med tremolo-gitaren skjelvende og snerrende i bakgrunnen.

Erling Ramskjells tremolo-gitarspill preger mange av låtene. I tillegg må Kåre Riibe Ramskjell få masse godord for sitt spill på diverse instrumenter med tangenter. Halllstein Sandvin bidrar fint på bass. Sjekk f.eks. Kraken hvor han på mange måter styrer skuta og loser Sundström og co gjennom den tøffe låten. Den vakre stemmen til Ingeborg Oktober har vi allerede vært innom.



Så må vi også nevne Martin Losvik. Han har ansvaret for det estetiske uttrykket til Likholmen, dvs. cover, bilder og videoer. Sjekk for all del ut videoene til Sprukne Klokke og Kraken. Han kommer til å slippe flere videoer til albumet, så det er bare å følge med. Losvik er et fullverdig medlem av kollektivet og uttrykker seg sterkt og godt ved hjelp av flere lag med film og bilder.

Og apropos kollektiv, albumet er en seier for nettopp det kollektive. Medlemmene utfyller hverandre bortimot perfekt og gjør alle sitt til at det musikalske og estetiske bildet blir så bra som det har blitt. Nå er det bare å håpe at publikum har ører og øyne oppe og får med seg dette aldeles strålende albumet.


Mer stoff om Likholmen finner du her