Hannah White and the Nordic Connections
Glimrende engelsk americana/folk med norsk komp
Hannah White fra England har utgitt soloalbum i 2016 og 2018. Nå har hun fått seg et norsk kompband, The Nordic Connections, som består av musikere fra Bergen samt ektemannen Keiron Marshall. Blant annet hører vi steel- og slidegitarist HP Gundersen (en kjent produsent), bassist Øyvind Storli Hoel (eks Bigbang, Superfamily) og trommis Ole Ludvig Krüger fra Unge Frustrerte Menn.
Hannah har skrevet de ti låtene på Hannan White and the Nordic Connections selv. I overkant mange er ballader (f.eks. de fem siste), men det hele er så bra spilt og sunget at jeg elsker å spille hele plata. Hun har en betagende stemme som får meg til å tenke på Miranda Lee Richards. Men hun er altså engelsk, ikke amerikansk.
Albumet åpner med en countryballade som har et supert refreng og lekkert spill på orgel, steelgitar og slidegitar: Never Get Along. Jeg digger også rootsrockeren City Beats, med banjo og honkytonkpiano. Like fengende er countryrockeren Gotta Work Harder, som stilmessig ligner på Lucinda Williams.
My Father er en rørende, følelsesladd ballade om hennes avdøde far, forsterket med smakfullt orgel- og steelgitarspill. Like We've Always Done har røtter i den britiske/keltiske folkemusikktradisjonen og viser hvilket særpreg Hannah White har. The Darkness har tempoøkninger og et visst bluespreg. Bare to låter på plata blir i tregeste laget for meg. Resten er en nytelse å høre på.
Hannah White and the Nordic Connections er et av de beste americana-albumene jeg har hørt i 2020. Det ble innspilt i Bergen og har et herlig lydbilde som vil falle i smak hos fans av f.eks. American Aquarium og Kacey Musgraves.
Hannah har skrevet de ti låtene på Hannan White and the Nordic Connections selv. I overkant mange er ballader (f.eks. de fem siste), men det hele er så bra spilt og sunget at jeg elsker å spille hele plata. Hun har en betagende stemme som får meg til å tenke på Miranda Lee Richards. Men hun er altså engelsk, ikke amerikansk.
Albumet åpner med en countryballade som har et supert refreng og lekkert spill på orgel, steelgitar og slidegitar: Never Get Along. Jeg digger også rootsrockeren City Beats, med banjo og honkytonkpiano. Like fengende er countryrockeren Gotta Work Harder, som stilmessig ligner på Lucinda Williams.
My Father er en rørende, følelsesladd ballade om hennes avdøde far, forsterket med smakfullt orgel- og steelgitarspill. Like We've Always Done har røtter i den britiske/keltiske folkemusikktradisjonen og viser hvilket særpreg Hannah White har. The Darkness har tempoøkninger og et visst bluespreg. Bare to låter på plata blir i tregeste laget for meg. Resten er en nytelse å høre på.
Hannah White and the Nordic Connections er et av de beste americana-albumene jeg har hørt i 2020. Det ble innspilt i Bergen og har et herlig lydbilde som vil falle i smak hos fans av f.eks. American Aquarium og Kacey Musgraves.
FLERE ANMELDELSER
Vampire Weekend - Only God Was Above Us
Brooklyn-bandet er tilbake med et sterkt, dog noe desillusjonert, album >>
The Good The Bad The Zugly - Decade of Regression
De nye prinsene av rodeoen. Femten år i bransjen markeres med en blanding av gamle og nye ideer. Lavterskel og høyt taknivå. >>
Chelsea Wolfe - She Reaches Out To She Reaches Out To She
Chelsea Wolfe sitt syvende studioalbum er hennes sterkeste utgivelse på flere år. >>
Metteson - Look To A Star
Etterlengtet og solid debut etterlater oss tilstrekkelig forsynt heller enn sulten på mer. >>
Bokassa - All Out Of Dreams
Bomber og granater, kuler og krutt. Bokassa leverer blitzkrieg rock full av høyspenning. >>
Skvadron - Står i Flammer
Det nokså ferske bandet Skvadron er ute med sitt andre album, og det har vorte ei berg og dal-bane, fylt av energi, høge toppar, og eit par skarpe svingar. >>