Hannah White fra England har utgitt soloalbum i 2016 og 2018. Nå har hun fått seg et norsk kompband, The Nordic Connections, som består av musikere fra Bergen samt ektemannen Keiron Marshall. Blant annet hører vi steel- og slidegitarist HP Gundersen (en kjent produsent), bassist Øyvind Storli Hoel (eks Bigbang, Superfamily) og trommis Ole Ludvig Krüger fra Unge Frustrerte Menn.

Hannah har skrevet de ti låtene på Hannan White and the Nordic Connections selv. I overkant mange er ballader (f.eks. de fem siste), men det hele er så bra spilt og sunget at jeg elsker å spille hele plata. Hun har en betagende stemme som får meg til å tenke på Miranda Lee Richards. Men hun er altså engelsk, ikke amerikansk.

Albumet åpner med en countryballade som har et supert refreng og lekkert spill på orgel, steelgitar og slidegitar: Never Get Along. Jeg digger også rootsrockeren City Beats, med banjo og honkytonkpiano. Like fengende er countryrockeren Gotta Work Harder, som stilmessig ligner på Lucinda Williams.



My Father er en rørende, følelsesladd ballade om hennes avdøde far, forsterket med smakfullt orgel- og steelgitarspill. Like We've Always Done har røtter i den britiske/keltiske folkemusikktradisjonen og viser hvilket særpreg Hannah White har. The Darkness har tempoøkninger og et visst bluespreg. Bare to låter på plata blir i tregeste laget for meg. Resten er en nytelse å høre på.

Hannah White and the Nordic Connections er et av de beste americana-albumene jeg har hørt i 2020. Det ble innspilt i Bergen og har et herlig lydbilde som vil falle i smak hos fans av f.eks. American Aquarium og Kacey Musgraves.