Khruangbin fra Houston, Texas, består av bassist Laura Lee, gitarist Mark Speer og trommeslager Donald Ray Johnson Jr. Bandet debuterte i 2015 med The Universe Smiles Upon You. Det store gjennombruddet kom med andreskiva Con Todo El Mundo i 2018, som de for øvrig i 2019 lagde en dubversjon av under tittelen Hasta El Cielo. Tidligere i år ga de ut EP-en Texas Sun sammen med soulsangeren Leon Bridges. Fredag 26. juni slipper den samspilte trioen sitt nye album, Mordechai.

Khruangbin har blitt omtalt som et instrumentalband som henter inspirasjon fra østasiatisk surfrock, persisk funk og jamaikansk dub. På sin nye utgivelse gjør imidlertid vokalen, primært av Laura Lee, sin entré i mye større grad enn tidligere. Dette er et merkbart skifte i bandets suksessoppskrift, men det er ingen grunn til panikk. Khruangbin er fortsatt seg selv.

Det er forståelig at bandet ønsker å etablere en, om ikke helt ny sound, så i alle fall ei delvis anna retning i måten de lager og fremfører låter på. Etter å ha turnert i flere år begynte musikerne å jobbe med låter til nytt album i fjor sommer. For ikke å repetere seg selv (for mye), har bandet latt seg inspirere av musikalske møter på sine turnérunder rundt omkring i verden. Den aller største påvirkninga er likevel fra Khruangbins egen by, Houston. Presseskrivet legger vekt på at albumet er en hyllest til hjembyen, som har gitt bandmedlemmene næring og gjort det mulig for dem å oppdage ulike musikksjangre.

Mordechai klarer Khruangbin å beholde sin egenart, samtidig som de tilfører det khruangbinske noe nytt og friskt. Det er helt åpenbart at bandet fant en vei videre etter heftig turnévirksomhet - som så ut til å slite på motivasjonen, og to utgivelser innafor nokså samme landskap. At det de søkte for det meste befant seg blant kjente kulisser, ga dem kanskje det løftet de trengte for å komme i gang igjen. I Houston opplevde de ikke bare tryggheten, men også referansene for at låtene skulle oppstå og de selv skulle tørre å heve ambisjonsnivået.

Den velkjente beaten er også på denne skiva grunnstammen i Khruangbin sin musikk. De myke og rytmiske bassgangene kobla med de enkle og utsøkte trommene, som gir rom til Speers oppfinnsomme, følsomme og funky gitarspill. Helt fra First Class, via den latterlig fete førstesingelen, Time (You and I) (og tilsvarende video, se under), innom Pelota og So We Won´t Forget, og til avslutninga Shida, skaper bandet et velregissert, men likefullt løssluppent lydbilde som holder på lytteren hele veien.

Khruangbins sanger rommer mye. Idet du er i flyten, vil du merke hvor behagelig det er å være i låtene. De har sin helt egen uttrykksmåte og kombinerer utmerket det dansbare med det mer avslappende. Med Mordechai har Texas-bandet lagd et mesterlig album som er hakket bedre enn forgjengerne.



Bandets hjemmeside her