Chicago hadde ikke en like anerkjent punkscene som London, New York og Los Angeles på 70- og 80-tallet. Ingen Sex Pistols eller The Clash, New York Dolls eller Ramones, X eller Black Flag. Likevel skjedde det mye spennende i byen disse tiårene, særlig fra 1977 til 1985, en periode som er dokumentert i filmen You Weren’t There, hvor særlig klubben La Mere Vipere og band som Tutu & the Pirates og Silver Abuse var sentrale. Mot slutten av denne epoken dukka Protagonists, en rocka kvartett med unggutter fra videregående skole, opp som et friskt pust.

Bandet ble kjapt en hit på lokale talentkonkurranser og som liveband på danseglade tenåringsfester. De ble venner med en lydmann, Phil Bonnet, og skaffa seg opptredener på radio og innspillingstid i studio. Protagonists var et underholdende band med god melodisk teft og poengterte tekster om klassisk ungdomstematikk som opprør, fest og forelskelse. De fire unge musikerne var mer inspirert av britiske legender som Buzzcocks og The Damned enn sine bykolleger i nevnte Tutu & the Pirates og Silver Abuse. Samtidig var de også glade i 50/60-talls rockemusikk som for eksempel Buddy Holly og The Monkees. Dette ga punklåtene deres en mer poppa retning med større vekt på melodier enn aggressive utbrudd, men uten at de mista energien og intensiteten i sine fremføringer.

I løpet av en to-treårsperiode på første halvdel av 80-tallet ga Protagonists ut flere låter, blant anna på syvtommere og en EP. De gjorde opptak i studio og på konserter, og de lagde demoer og covra sanger av andre band. Bandet fikk ganske raskt et dedikert publikum og positiv omtale fra kritikere og skribenter. En lovende karriere var i emning, men populariteten ble dessverre begrensa i både tid og geografi. Den varte bare et par år, og strakk seg ikke særlig langt utenfor bygrensa. Hvorfor bandet forsvant fra rampelyset er uklart, men kanskje fikk voksenlivets a4-ritualer overtaket og førte til at medlemmene prioriterte bort bandambisjonene? Og uten et større gjennombrudd var muligens valget ikke så vanskelig eller overraskende. Å spille i punkband ga ikke mat på bordet.

Trettifem år senere blåser Chicago-labelen Alona´s Dream Records liv i Protagonists igjen. Labelen har samla tretten spor fra bandets korte eksistens, og da er det jo håp om at Protagonists sine sanger vil oppnå større rekkevidde. Muligheten er i hvert fall til stede. 1983-1985 kommer i begrensa opplag på vinyl og inneholder studioopptak, tidligere ikke utgitte låter, demoer og livekutt. Med utgivelsen følger også bilder som ikke tidligere har vært publiserte og et nytt og detaljert infoskriv om bandets historie. Utgivelsen starter med en 1983-versjon av Hard On Me, en sterk låt som også kommer som singelversjon halvveis ut i albumet. Andre høydepunkter fra Protagonists-katalogen er Dancing Tonight, Another Monday og Wish That It Was Me. Det er tøffe gitarriff, småskeiv beat, høvelig rølpa vokal og gjennomført gode melodier.

Denne samleren gir en interessant oversikt over hvor gode bandet var de få åra de var aktive, men den vekker også tanker om hva Protagonists kunne ha blitt dersom karrieren hadde fortsatt utover 80-tallet. Alona´s Dream har gjort en viktig jobb med å få formidla Chicago-punkernes sanger til nye lyttere. Takk for det!



Les mer her